Familien begynner en reise fra Erie Canal mot Vesten. De to døtrene Eve og Lily mister sine foreldre i et tøft elvestryk. Rett før dette finner Eve kjærligheten med pelsjegeren Julie Rawlings. De gifter seg og slår seg ned på en gård midt i hjertet av Amerika. Lily prøver lykken i San Francisco som sangerinne og møter gambleren Cleve Van Valen. Vi følger familien Prescott gjennom flere generasjoner fra 1839 til 1889. Der møter generasjonsfamilien på alt som har formet USA som nasjon, alt fra borgerkrigen til krig med indianerne under jernbanebygging...

Dette er en storfilm av dimensjoner. Alt er superepisk gjennomført og i tillegg ganske så underholdende. Filmen har et storslått fotoarbeide, og lat ser nesten ut som en vill drøm. Bildet er utrolig rent og friskt med klare fine farger. Vi får et veldig vidt bilde som egentlig er klippet sammen fra Cinaramaformatet, som er ment å speile synsfeltet til et menneske skapt med kameraer. Det gir mye energi tilbake til actionsekvensene der kameraet kommer utrolig nært på og jeg som seer nærmest blir med i handlingen, gjennom det intense fotoarbeidet som er med på å forme den mildt sagt imponerende visuelle stilen i filmen.

Det er veldig mange gode og kule scener i filmen. Alt begynner med en rekke postkortmotiver i elvelandskapet. Vi får også noen imponerende og dramatiske scener ned et stryk med en flåte. Der er kameraet plassert på alle tenkelige steder og vannet spruter på kamera en rekke ganger. Det blir skikkelig kul action, nesten litt i Ben Hur-land, over noen av hestescenene der indianerne jakter hester med vogner over prærien. I tillegg får vi en bisonflokk som jages rett mot oss av indianere og inn i en folkemengde og river overende mange vogner og alt annet de møter i sin vei.

Filmen er lang med sine over to og en halv timer lange spilletid. Og tradisjon tro er det noen pauser underveis i filmen, slik det skulle være i slike storfilmer den gangen. Dette kan minne litt om en amerikansk utgave av et Doctor Zhivago-lignende verk, bare enda mer actionpreget. Vi får en stor episk filmfortelling slik man nesten ikke lager lenger. Du får en god historieleksjon i løpet av filmen som foregår gjennom mange tiår med flere generasjoner gjennom alt som har formet USA slik det er blitt i dag. Det vil si at filmen også viser den hvite manns grådighet og herjinger i jakten på å vinne og kommersialisere Vesten.

Selvsagt får vi også mye gode skuespillere samlet for filmen. De involverer kjente navn som James Stewart, Karl Malden, Gregory Peck, Henry Fonda, Eli Wallach, Debbie Reynolds og John Wayne. Det er varierende grad hvor mye de forskjellige er med i filmen. Selv skulle jeg gjerne sett mer enn bare 2 minutter av John Wayne i filmen. Ellers er det gledelig at storheter som James Stewart og Gregory Peck får mye skjermtid.

Konklusjon
Denne filmen mangler ikke på noe og var nok på begynnelsen av 1960-tallet definisjonen på en real blockbusterfilm. Det merkes at filmskaperne har jobbet mye med å finne spenstige kameravinkler for å formidle de små porsjonene av actionen på kulest mulig måte. I tillegg får vi heseblesende stunts som ser veldig vonde ut for både hest og menneske når de faller i bakken. Det blir også fet krigsaction med kanoner, geværild og mange soldater og selvsagt fartsfylte scener med toget involvert.

Dette var et forsøk på å skape en film i samme storhetsskala som Ben Hur, og jeg synes filmskaperne har lykkes langt på vei. Liker også manusarbeidet i filmen som er svært vellykket og dramafortellingen om familien Prescott blir aldri kjedelig, slik det raskt kunne blitt når så mye substans skal inn på så lite tid. Dette er med andre ord en utrolig vellaget film som det er vanskelig å ikke omfavne. Jeg elsker pågangsmotet, fortellergleden og underholdningsverdien i filmen. Dette er en film av mitt hjerte, og derfor drar jeg på med en svak sekser på terningen.