Alt begynner som en vanlig dramafilm om en kjærlig far. Vi får noen scener i en fornøyelses som knytter far og sønn sammen. Plutselig skjer det noe i det far skal ta bilde. Han blir lammet i foten av en nål som har truffet ham og ser ikke sønnen noe i sted. Han faller så i bakken så alle står og stirrer. Etterpå finner ikke igjen sønnen og heller ikke politiet. Det går hele 3 år og ingenting skjer, men så åpenbares det mildt sagt nye muligheter som får fortgang i saken...

Lucid Dream betyr klare drømmer. Og det er det filmen dreier seg om. Ved hjelp i fra ny teknologi kan man igjenoppleve minner som en drøm. Dette bruker faren i filmen for å forsøke å finne spor etter hvem som har tatt sønnen hans. Drømmeteknologien har klare regler og må ikke missbrukes. Det er farlig å være i drømmen mer enn 10 minutter om gangen. I tillegg kan blødende nese forekomme. Man kan også få blødninger i hjernen om man er mye i drømmemaskinen. Og gjennom drømmeteknologien kan man også dele drømmer med andre og utforske dem sammen med andre. Dette skaper uante muligheter for hovedpersonen som etterforsker sønnens kidnapping. Og hva skjer om du blir i drømmen for lenge? Alt dette og mye mer får du svar på i løpet av filmen.

Jeg elsker sci-fi og har et bra forhold til Sør-koreansk film, derfor måtte jeg bare kaste meg over filmen da jeg fant den på Netflix som en del av deres originalinnhold. Og jeg angrer ikke på at jeg valgte å se filmen. Den er passe kult gjennomført med et fiffig konsept. Effektene er også bra kule i filmen. Filmen klarer å gjøre et klart skille mellom drøm og virkelighet som er utrolig viktig for at filmen skal kunne fungere.

Filmen er regissert av Kim Joon-sung og dette er hans debutfilm. Filmen har et kriminalmysterium som utgangspunkt og er pakket inn som en sci-fi-thriller. Kan minne litt om Inception, men ikke like visuell og effekt preget som Christopher Nolans film. Likevel er dette en film som har en del kvaliteter og jeg digget filmens konsept. Om filmen hadde vært litt mer gjennomarbeidet kunne dette blitt en kjempefilm. Joon-sung viser med filmen at man kan lage en relativt kompleks scenario med svært enkle midler.

Konklusjon
Filmen er bra filmteknisk gjennomført. Filmen begynner svært lovende, men rundt midtveis mister filmen noe av kraften. Mot midten og utover skifter filmen mer over til å bli en thriller. Liker også at det er noen tvister underveis. Slutten var også grei, selv om ting ble muligens litt for klisjemessig. Igjen får vi en Netflix Original som gjør veldig mye riktig. Med små endringer i manus og ellers hvordan filmen fremstår kunne dette blitt en storfilm. Likte også hvordan filmen ser ut særlig i drømmescenene. Det blir litt tilhørende action som jeg tar imot med takk, selv om det er sci-fi-delen som er det kuleste med denne filmen.