Bernie er en godhjertet og populær mann i Texas-landsbyen Carthage. Han jobber som begravelsesagent, men hjelper også til mange andre steder som lærer på søndagsskolen, sang i kirkekoret og ellers regi av musikaler lokalt sett. En dag blir han nær venn av Marjorie Nugent. Hun er en rik og meggete gammel enke som ingen liker, bortsett fra Bernie. Bernie gjør alt for Marjorie og snart blir han hennes assistent. Men snart blir hans frihet langt mindre når Marjorie forsøker å holde Bernie helt for seg selv. Han blir da nesten som slaven hennes og en fange i hennes hjem. Dette sliter den snille Bernie med å takle...

Dette er en veldig delt opplevelse. Filmen er bra og passe troverdig lagt opp, men blir noe kjedelig i begynnelsen. På samme måte skjønner jeg hvorfor filmen må være slik også. Man bygger jo opp rundt hovedrollefiguren Bernie og forklarer hvordan han er, som er svært viktig for at filmen skal fungere. Det gjør at siste omgang i filmen vokser på seg litt for min del og jeg både forstår hvordan Bernie reagerer og samt at filmen får en passe interessant slutt.

Filmen er jo også basert på en sann historie. Og på slutten får vi se den ekte Bernie og den ekte gamle damen. Filmen har også en kul oppbygning med noe som minner om litt dokumentariske grep, der de som kjenner Bernie forteller litt om hva de synes om han til en hver tid. Vi skjønner indirekte med dette at noe kommer til å skje, men ikke helt hva. Det gjør at filmen plutselig kommer med en god tvist som er vanskelig å forutse ut i fra begynnelsen på filmen.

Jack Black leverer en stødig rolle av den godhjertede Bernie Tiede. Dette er faktisk en av hans aller beste roller gjennom tidene. Black viser at han også tåler ansvar for mer seriøse roller som dette. Jeg digger hvordan Black har lagt inn en masse detaljer i sitt karakterskuespill av Bernie. Vi får se at Bernie går på en litt feminin måte og måten han spiller rollen på sammen med handlingen gjør at man ganske tidlig i filmen tenker tanker om at rollefiguren hans kanskje egentlig er homofil. Jeg vil si at Jack Black leverer en solid og troverdig rolleprestasjon. Og Black hviler med dette hele filmen på sine skuldre og bærer alt fjellstøtt.

Regissør Richard Linklater har laget mye bra film med mesterverket Boyhood fra 2014 som sitt aller ypperste. Også med denne filmen viser han at han er å regne med på Hollywoods stjernehimmel. Linklater klarer å få veldig mye ut av et ikke alt for solid manus som mangler litt fremdrift. Jeg liker også godt hvordan filmen blir presentert som et drama med småkomisk vri. De dokumentariske grepene i måten filmen er fortalt på, er også med på å gjøre inntrykket for filmen bedre.

Konklusjon
Alt i alt er dette en ganske solid film, men den blir som sagt litt traust i begynnelsen av filmen. Det gjør at jeg ble litt skuffet da jeg satt meg ned med filmen. Likevel er det mye kvalitet i filmen som holder meg som filmfan flytende underveis. Slutten er også med på å heve filmen. Fra rundt midten og utover tar filmen en ny vending og det gjør at idyllen begynner å slå sprekker. Det som skjer da er med på å skape det mest interessante med denne filmen. Jeg liker også at filmen har relativt grei moral og er en film alle kan se.