I år 2022 og verden er blitt overbefolket det er mye forurensning og som følge av den heftige industrialiseringen. I New York City 40 000 000. Det er så mange at ressursene er knappe. Det er da en ny deilig merekvare kalt Soylent Green blir fremstilt av en energirik plankton. På grunn av sin popularitet er Soylent Green vanskelig å få tak i. Dermed er det bare Soylent Green på tirsdager i New York City. Vi følger etterforsker Robert Thorn som forsøker å finne ut hvorfor William R. Simonson ble myrdet. William var en rik politiker og direktør av selskapet som lager det syntetiske næringsmiddelet, Soylent Green...

Denne filmen lå på Netflix under klassikere, men i mine øyne klarer ikke filmen helt å håndtere ett slikt stempel. Dette hverken interessant nok eller spenstig nok til å være en klassiker. Det er mulig at filmen i sin tid hadde noe å komme med, men etter dagens standard har tiden totalt løpt i fra denne filmen. Det største problemet til denne filmen er at den ikke klarer å engasjere meg før det er for sent.

Jeg er i utgangspunktet interessert i alle filmer som beskriver fremtiden. Det er også der denne filmens sci-fi-moment kommer inn. Men tross for at vi liksom skal befinne oss i 2022 er det ikke noe særlig fremtidsfealing filmen gir oss. Alt ser heller gammel og traust ut etter min standard. Fremtidsskildringen bommer stort på det som ble fremtiden. Alt ser ut som 1970-tallet, bare med noen Star Wars-dører, store bøker og ikke så mye fokus på datamaskiner. Du finner med andre ord ingen nettbrett eller andre mer fansy fremtidsgjetninger.

Filmen bruker litt lang tid på å komme skikkelig i gang, og det er ikke mye entusiasme å spore i filmen. Det er flere lange scener med forsøk på å skape god stemning, men som i mine øyne feiler litt. Filmens handling er veldig lite spenstig. Ikke er filmen lang heller, selv om den ofte føles som om den er det. Jeg skulle ønske meg mer spenning i filmen. I den siste halve timen løfter filmen seg litt. Da er det antydning til spenning og det blir også litt action. Men når slutten og konklusjonen kommer, har nok dessverre de aller fleste allerede gjettet hva som er på ferde. Det er også en mager trøst at vi får servert noen svært kunstige koreograferte slåssscener underveis i filmen. Den mest dramatiske scenen er når en mindre bulldoser flytter folk fra gaten og opp i containere.

Filmen er regissert av Richard Fleischer. Han er mannen bak filmer som ‘En verdensomseiling under havet’, ‘The Vikings’, ‘Tora! Tora! Tora!’ og samt Schwarzenegger-filmene ‘Conan the Destroyer’ og ‘Red Sonja’. Fleischer lykkes ikke helt med ‘Soylent Green’, selv om dette er langt i fra hans dårligste film. Det er bare det at ‘Soylent Green’ føles så fargeløs og kjedelig i presentasjonen. Det er riktignok et grågrønt skjær som går igjen i scenografien, men alt ble litt for lite spenstig visuelt sett for min del.

Konklusjon
Det at dette en gang i tiden var som klassisk sci-fi å regne er nesten til å gråte av. Filmen virker litt utdatert som om tiden har løpt fra den. Selv ikke Charlton Heston klarte å redde denne filmen fra et sted midt på treet. Charlton Heston er riktignok troverdig i sin rolle, og har mye følelser i skuespillet sitt, men det hjelper fint lite når filmen er så fattig formidlet. Dette hadde svært liten fremtidsfealing i begynnelsen, men jo mer vi nærmer oss slutten, jo mer kommer sci-fi-delen frem. Mest i form av en eldre mann som ligger på en seng foran et stort lerret. Dette er med andre ord skivebom i forhold til de mer klassiske sci-filmene som Alien eller Blade Runner. Nå har jeg vært veldig negativ overfor filmen i min anmeldelse og det er fordi jeg ble direkte skuffet fordi jeg trodde dette var en skikkelig filmklassiker. Likevel er dette en helt grei film å se som ender med en sterk treer på terningen.

[ Du kan se filmen på Netflix i skrivende stund ]