Vi befinner oss i Roma i Italia rett etter andre verdenskrig. Den gangen var det svært dårlige tider i store deler av Europa og i Italia var det vanskelig å få seg jobb. Derfor føler Bruno Ricci seg svært heldig når han får jobb som plakatklistrer. Der blir sykkelen hans viktigste verktøy i jobben. Men en dag blir sykkelen stjålet. Det resulterer i at Bruno ikke får betalt, som igjen går ut av hans familie som ikke får mat nok på bordet. Etter det blir gode råd dyre og vi følger Bruno Ricci og sønnen i kampen for å fakke tyven og få igjen sykkelen sin....

Alt starter med en sekvens der mange menn stimer seg foran jobbformidlingen. Mannen i front roper etter Ricci, men han er ikke der og en som kjenner han må hente ham. Når Ricci er hentet blir han spurt om han har en sykkel. Det svarer han både ja og nei på. Ricci spør om han kan gjøre jobben til fots til han får skaffet seg en sykkel, men det får han ikke lov til. Ricci som trenger sårt en jobb, sier at han skal få tak i en sykkel og får da den viktige jobben. For å skaffe seg en sykkel må han pantsette den fri. For det selger familien alle puter og sengetøy for å kjøpe igjen sykkelen.

Når sykkelen er skaffet, sitter jeg bare å venter på at den skal bli stjålet. Filmen er fascinerende enkel i historien, og er samtidig veldig engasjerende å følge. Jeg levde meg veldig inn i hovedrollefiguren og hvordan han må ha det til en hver tid. Det er også mye spenning i filmen i jakten på å finne igjen sykkelen som ikke er lett i en storby som Roma. Men å lete er det eneste man kan gjøre for å forsøke å skaffe levebrødet tilbake. Desperasjonen og fortvilelsen lyser av øynene til hovedpersonen og scenen når sykkelen blir stjålet er en svært sterk sekvens. Filmen følger også bra opp med alt arbeidet far og sønn legger ned på å finne igjen sykkelen.

Filmen er en del av den såkalte neorealismen og er en av nøkkelverken i den undersjangeren. Alt er veldig realistisk hele veien, nesten litt dokumentarisk i stilen, i sterk kontrast med de fleste Hollywoodfilmer fra samme tid, både i skuespill og hva handlingen dreier seg om. Filmen er også svært interessant og får tyveriet av en sykkel til å bli overraskende underholdende. Det hjelper selvsagt på at filmen er laget under en tid der sykler var mer kostbare. Det er ikke lett å si hvor filmen vil ta veien, men det som i alle fall er sikkert er tyveriet får fatale konsekvenser for familien Ricci.

Konklusjon
Filmen er svært klassisk presentert med stødig fotoarbeide og godt filmhåndtverk. Historien er fortalt slik at vi blir med på sykkeltyveriet og alle de negative konsekvensene det har for familien som sliter med å få mat på bordet. ‘Sykkeltyvene’ har holdt seg godt gjennom årenes løp og er selv den dag i dag en film som engasjerer. Slutten er også noe som brenner seg inn i hukommelsen min.

Jeg husker også filmen for den rørende skildringen av far og sønn som fortvilet leiter og hele veien er på sporet av sykkeltyvene. Vi får skildret en del moralske temaer som fremdeles er interessante, samtidig som filmen beskriver en dyster tid i Italias historie. I mine øyne er dette litt av et mesterverk som den dag i dag gir meg noe å se. Det går ikke an å se for seg at denne filmen kunne vært laget bedre, og det at den fremdeles har noe å komme med, er også et stort pluss.