Julien Tavernier (Maurice Ronet) og hans elskerinne Florence Carala (Jeanne Moreau) bestemmer seg for å myrde hennes ektemann. Florences ektemann er toppsjef i firmaet som Julien også jobber. Han setter i stand den perfekte forbrytelse der han har vanntett alibi. Han sier nemlig til alle at han er på kontoret og ikke vil forstyrres. Imens klatrer han opp til toppetasjen med et tau. Han tar seg inn på sjefens kontor og myrder han med sjefens egen pistol som han legger i hendene hans slik at det hele skal se ut som et selvmord. Han får også låst døren til kontoret fra innsiden. Alt går etter planen helt til han kommer seg ut av bygningen og merker at han har glemt tauet utenfor vinduet. Han returnerer så for å fjerne det, men blir sittende fast i heisen fordi vaktmesteren slår av strømmen for dagen. Og det blir ikke bedre av at noen stjeler hans bil og bruker hans identitet til å begå en annen forbrytelse...

Filmen har et artig scenario med mange detaljer. Jeg elsker slike perfekte forbrytelser på film, og særlig når alt er så gjennomført som dette. Filmen fungerer som en perfekt og spennende thriller om en mann som har en nærmest vanntett plan som på håret blir klønet til. I det hovedrollefiguren Tavernier sitter fast i heisen er en ung mann og hans kjæreste ute å ragger med bilen til Tavernier. De kjører om kapp med en Mercedes og ender opp på et motell der de tar seg en fest. Det ene leder til det andre og snart begår paret et mord i Taverniers navn imens han sitter fast i heisen. Og dette nye mordet har ikke Tavernier alibi for. I mellomtiden vandrer hans elskerinne gjennom natten og forsøker å finne Tavernier fra utested til utested.

Det er noe litt Hitchcock-aktig over denne filmen. Særlig i måten filmskaper Louis Malle velger å fortelle historien på. ‘Heisen til Skafottet’ er selvsagt best jo mindre du vet om filmen på forhånd, og jeg ble virkelig overrasket etter jeg så den tilfeldig uten å vite noe om den. Filmen har flere bergtakende scener som da Tavernier forsøker å fire seg ned heisen fra en luke i gulvet på den. Samtidig slår en nattevakt på strømmen da og Tavernier risikerer å bli knust under heisen om den går helt ned.

Denne filmen er utrolig snedig skrudd sammen. Særlig manuset fremstår som litt av et mesterverk. Det samme kan sies om regien som også er på topp av Louis Malle. Alt blir mer og mer innviklet underveis. Liker hvordan filmen hele veien er helt åpen om hvordan det vil gå til slutt. Selv bare få minutter fra slutten, vet vi ikke helt hvordan det hele vil ende. Dermed er det en stor spenning gjennom hele filmen. Liker også den improviserte filmmusikken som er jammet av Miles Davies og hans musikere imens de så filmen på et lerret.

Konklusjon
Jeg ble veldig imponert over ‘Heisen til Skafottet’. Alt er på topp i filmen, i alt fra regi, skuespill til filmteknikken. Elsker scenene med Jeanne Moreau som vandrer gatelangs bare lyset i kafeene og butikkene opplyser hennes ansikt underveis. Og Miles Davies’ jazztoner skaper ytterlige stemning til scenen. Men også andre scener griper tak i meg på flere forskjellige måter. Hele filmen fremstår i mine øyne som en perfekt produksjon i Film-Noir sjangeren, med stor kreativitet i alle ledd. Dette er med andre ord filmkunst på øverste hylle. Det skader heller ikke at filmen også er meget underholdende.