Etter flere oljearbeidere ble drept av en stor orm må de stenge oljeboringen. Oljeselskapet vil hyre Earl Bassett (Fred Ward), som vi ble kjent med i første film, for å forsøke å fjerne ormene fra oljeområdet. Han skal få 50 000 dollar for hver orm han utrydder. Med seg på laget får han Grady Hoover (Christopher Gartin), som er en fan av Bassett. De får dobbel pris om de fanger en av dyrene levende. Hæren har sendt med våpen til dem. Når de ankommer ormeområdet, møter Kate Reilly (Helen Shaver) dem og bistår dem i arbediet. Etter litt markjaging tar de ut en av ormene, men så møter de på problemer. Da ringer Earl til sin gode kamerat Burt Gummer (Michael Gross) som ikke er sen å be og kommer straks nedover med en lastebil full med håndplukket utstyr. Det blir konkurranse mellom Burt og team Earl om å drepe flest ormer. Nå skal det sprenges...

Filmen begynner i Petromaya oljefelt i Chiapas i Mexico. Alt begynner med fjærlett harpespill. Like etter får vi se en oljearbeider åle seg bortover en oljeledning over bakken imens noe jager ham i sanden. Like etter blir han spist av uhyret i det mannen forsøker rømme over noen oljefat.

Jeg likte første film da jeg nylig så den igjen, derfor var jeg ved friskt mot da jeg begynte på oppfølgeren. Det første som møter meg er en film veldig i samme gaten som den første bare en del dårligere. Etter en time uten nytenking begynner filmen å gå over i et nytt stadie. Derfra og inn føles som filmens mest interessante og underholdende parti. Filmen mangler dog den kule kjemien som første film var full av, og da særlig i scenene med Kevin Bacon som gjorde mest ut av seg i første film. Han er ikke med i oppfølgeren og han savnes.

Manusforfatter S.S. Wilson fra første film har fått ansvaret for regien. Filmskaperne forsøker seg på samme oppskriften på nytt. Det vil si en lettere monsterkomedie. Om de lykkes er vel å ta veldig hardt i, men filmen er bra severdig likevel. Oppfølgeren har flere grøssermomenter med avkappede armer og generelt litt mindre lett stemning enn den første. Det vil si at den begynner fjærlett og deretter blir litt og litt mer grøsseraktig.

Vi får tatt ormene i nærmere øyesyn i filmen. Ormene har skiftet noe design fra første film. Ormene blir også smartere og smartere underveis i filmen. Som de fleste monsterfilmer så har også denne filmen utviklet konseptet. Litt etter litt evoluerer nemlig ormene og blir enda verre monstre å ha med å gjøre. Med denne utviklingen glir filmen mer og mer over i grøssersegmentet. Jeg skal ikke avsløre hvilke monstre som kommer, annet enn at de kan bevege seg raskt, er litt mindre men mer blodtørstig, formerer seg lett, kommer til der ormene ikke strakk til og reagerer på varme. Etterhvert finner rollefigurene ut reglene rundt de nye monstrene som endrer hvordan de må jakte.

Konklusjon
Filmen begynner i kjent territorium med ormer og noen kjente fjes. Skuespillerne er litt for på hele veien og forsøker å skape energi inn i filmen. Michael Gross er det komiske aspektet i filmen og det gjør han greit. Kreativiteten er på topp for å få slutt på djevelskapen. Det morsomste øyeblikket i filmen er når Burt går for ‘Maximum penetration’ og ender opp med å ødelegge en rømningsbil som får gjennomgå. Slutten er passe intens men det hele avsluttes litt vel kunstig og raskt. Filmen fortjener en treer på terningen fordi den er passe underholdende når den stormer som verst.