Steven har nettopp flyttet fra kjæresten fordi de skal ha en ‘pause’ i forholdet. Hans nye krypinn er stusselig møblert men mangler kabel-TV. Derfor sender han bud på en kabel-TV-installatør. Da ‘kabelmannen’ kommer på besøk til ham spør Steven om han kan fikse ham alle kanalene for 50 dollar ekstra. Men ‘kabelmannen’ vil ikke ha penger, men et vennskap i bytte for installasjonen. Etterhvert blir Steven venn med sin kabelinstallatør, men finner raskt ut at mannen er fullstendig spik, spenna, hoppende gal. Et mer intenst vennskap skal man lete lenge etter og Steven finner ut at han angrer på vennskapet. Steven sier fra til kabelmannen om at han ikke ønsker vennskap. Det fører Steven over i litt av et mareritt når kabelinstallatøren enten er din beste venn eller din verste fiende...

Jim Carrey er en av verdens morsomste menn gjennom tidene. Hans gummifjes og utagerende komiskuespillerstil er noe få etter ham kan kopiere med samme innlevelse. Og slik er det også med Cable Guy. Der får vi en rolleinnlevelse som ingen andre kunne spilt like bra. Jim Carrey skaper en helt egen figur som er både gal og overdreven, men likevel fungerer han i filmen. Kabelmannen skaper utrolig mye humor som jeg skjønner har veldig mye med fremførelsen å gjøre. Fordi det han sier er ikke blant det morsomste, men når Carrey serverer det sammen med kroppsmimikken sin kan jeg ikke annet enn å omfavne denne komedien. Med andre ord ville nok filmen falt helt igjennom med en hvilken som helst annen skuespiller.

I den andre rollen finner vi Matthew Broderick kjent fra filmer som ‘Ferris Bueller's Day Off’ og WarGames. Han spiller kjærlighetssøkende og veloppdragen arkitekt som får livet infisert av en vennskapsparasitt. Steven, som Broderick spiller, er en mann som ikke gjør noen noe vondt. Vi får hele veien en sympati for Steven og hans handlinger rundt å takle kabelinstallatørens innpåslitne vesen.

Denne filmen er overraskende morsom. Kabelinstallatøren ‘fra helvete’ er litt av en stakkarslig figur som det er vanskelig å plassere i begynnelsen av filmen. Vi får ikke vite så mye om karakteren igjennom filmen annet enn at han har et sykelig forhold til kabel-TV og har alltid manglet vennskap fra barndommen av med en mor som ikke stilte opp for ham. Da ble TV-en hans beste lekekamerat. Vi får til og med ikke vite navnet til kabelmannen gjennom filmen. Han opperer bare med fake navn hentet fra TV-serier han har sett opp igjennom årenes løp.

Ben Stiller har regissert filmen og det har han gjort ganske bra. Og selv om filmen mest er et enmannsshow fremført av Jim Carrey får Ben Stiller alt rundt Carrey også til å fungere. Elsker også Ben Stillers rollefigur i filmen. Han spiller tvillingbrødrene Sam Sweet / Stan Sweet i en rettssak alle følger på kabel-TV om et mord i beste O.J. Simpsons-stil. Og denne nyhetsføljetongen fortsetter i hele filmen som en utrolig artige innslag i bakgrunnen. I tillegg får du utrolig mange referanser til TV-serier og filmer som gikk på kabel-TV før i tiden. Og disse referansene er med på å gjøre filmen enda morsommere og nostalgisk. Du får også se mye klipp fra TV-programmer og det siteres flittig i alt fra Ricky Lake til Jerry Springer Show.

Konklusjon
Jeg har sett denne filmen før, men husket den ikke som en veldig morsom film. Derfor ble dette gjensynet en stor overraskelse for meg reint komisk. Dette er en utrolig morsom liten film som lykkes stort i alt den forsøker seg på. Den er kanskje ikke et mesterverk innen filmteknikk, men filmen skaper utrolig mye komikk på flere fronter og føles bra helhetlig som komedieverk. Jeg flesker til med en film som står til terningkast 4 på underholdningsskalaen min. Om du liker Jim Carrey og ikke har sett denne filmen, har du noe å glede deg til.