Filmen begynner på toget. Rocco ankommer Milano sammen med sin mor og brødre etter at at faren til Rocco er død. De kommer fra det fattige Sør-Italia til det velstående nord. Vi følger familien og da særlig brødrene og deres kamp for tilværelsen. Veien leder Rocco (Alain Delon) og Simone (Renato Salvatori) inn i bokseringen. Disse to kjemper også om samme damen, i den prostituerte Nadia. Det går mye opp og ned i livet, men kanskje mest ned fordi en del tragedier truer brødrene. Rocco er den tvers igjennom snille gutten med det edle hjertet. Han passer alltid på broren Simone, som er den strake motsetningen. Simone er den psykopatiske broren som alltid drar folk rundt seg ned i dritten med sine dårlige valg i livet. Det er duket for drama fra livet til Rocco og brødrene...

Filmen er inspirert av novellen "Il ponte della Ghisolfa" av den italienske forfatteren Giovanni Testori. ‘Rocco og hans brødre’ skildrer forholdet mellom de to motstridende brødrene Rocco og Simone, som den gode og den onde. Filmen tar for seg familiesamholdet. Alle dens individer med sprikende ambisjoner og drømmer. Alt skildrer et Italia alla 1960 med alle de sosiale forskjellene som gjør at ikke alle har like muligheter.

Når familien ankommer byen, er de inviteret til forlovelsesselskap for Vincenzo og hans Gina. Det tvinger familien inn i et veiskille. Vincenzo gifter seg med Gina og med det gjør at han lever sitt eget liv mer adskilt fra familien. Riktignok hjelper ham dem først med å finne husly i Milano ved hjelp av offentlig støtte. Vi ser hvor det bærer hen med Simone som alltid ‘fucker’ opp og skjønner at noe voldsomt kommer til å skje med ham som alltid havner på skråplanet. Rocco på sin side avanserer hele veien i bokseringen der han gjør det stort for å forsørge familien.

For ikke lenge siden så jeg klassikeren ‘Sykkeltyven’ som gjorde sterkt inntrykk på meg. Derfor tenkte jeg å prøve meg på ‘Rocco og hans brødre’ som også beskrives som et sterkt verk innenfor neorealismen. Det jeg liker med ‘Rocco og hans brødre’ er at filmen føles veldig realistisk og flott fotografert hele veien. Det hele fungerer knirkefritt i alt fra det moralske familiedramaet til naturlige og feiende flotte boksescener. Regien er ved Luchino Visconti. Igjennom filmen skildres sterke følelser med et intenst filmspråk. Filmen er delt inn i fem kapitler oppkalt etter de fem brødrene.

Dette er et dynamisk drama, men som samtidig er noe langt. Filmen engasjerer meg mer og mer utover i filmen. Det tar nemlig litt tid før blir skikkelig kjent med rollefigurene, men mot midten og utover tilbringer vi mye til med de to strake motsetningene Rocco og Simone. Disse to gjør mye av filmen der Simone stadig roter det til og Rocco forsøker å rydde opp i alt messet. Simone er med andre ord en tikkende bombe som vi bare venter på at skal gå av. I en av filmens mest intense scener slåss brødrene bokstavelig talt om samme damen. Det blir også et oppgjør på slutten som er meget intenst og det er vanskelig å vite helt hvordan filmen vil ende.

Skuespillet er også gnistende i filmen fra både de tor som spiller brødrene i Alain Delon og Renato Salvatori. Jeg liker ogås særlig godt Annie Girardot, som spiller Nadia i filmen. Hun har en veldig sjarme og tilstedeværelse. Det skjer mye med og rundt Girardot i filmen dom får mye å spille på i sin rolle. Filmmusikken er laget av Nino Rota, med hovedthemen i samme stil Gudfarens musikk bare med litt mer lystig vri på det hele. Men filmen svinger også sammen med filmens oppturer og nedturer sammen med familien Parondi.

Konklusjon
Filmen er mesterlig skrudd sammen, og filmen viser at det kan være hardt å stå sammen som familie. Sluttscenen gjør sterkt inntrykk på meg. Der tar familien et nødvendig oppgjør med hverandre for å ikke gå helt til grunne. Liker denne vrien på slutten som ikke gjør dette så helsort som jeg først trodde. Fra min side gir jeg filmen full pott og anbefaler gjerne filmen videre om du liker realistiske filmer med sjel i. Men du bør ha god tid, fordi filmen varer omtrent i tre timer, men for min del var det verdt tiden. Dette er et mesterverk som filmelskere bør se. Filmen er også en del av den populære boken ‘1001 filmer du må se før du dør’.