Alt begynner i et avsidesliggende gruvesamfunn i Nevada i 1889. Der blir gruvene hjemsøkt av et ukjent rovdyr som dreper arbeiderne. Gruveeieren, Hiram Gummer (Michael Gross), ankommer stedet. Han hyrer en leiemorder for å tilintetgjøre de kjøttetende skapningene før de svelger all profitten hans. Men det er ikke fult så enkelt. Snart blir Hiram og de gjenlevende folka i gruvesamfunnet nødt til å ta opp kampen mot beistene. Det blir en kamp på liv og død...

Etter en svak tredje omgang ventet jeg ikke mye av den fjerde filmen i Marksommer-serien. Alt begynner litt småinteressant. Inne i en gruve forsvinner en av arbeiderne og en andre mister hodet. Utenfor gruven hører vi også en rekke skrik.

Vi er på samme sted som i den første filmen, bare en tidligere versjon av stedet. Denne filmen handler om oldefaren til Marksommers Burt Gummer (Michael Gross) fra de andre filmene. Hans navn er Hiram Gummer og spilles også av Michael Gross. Gross spiller rollefiguren på litt annen måte. Hiram er mer rolig innesluttet og liker ikke vold. Gross ser ut til å kose seg i rollen og har stor selvtillit. Han har også okei komisk timing. Men heller ikke denne gangen klarer han å redde filmen alene.

Det var vanskelig å si hvor man skulle ta steget videre fra den overdrevne tredje filmen der ormene kunne fly til slutt. Derfor har filmskaperne valgt å roe det hele ned litt. Filmen begynner litt sakte, men bygger seg opp mot det som skal komme. I mine øyne litt vell treg i oppbygningen, som gjør filmen nesten søvndyssende i perioder. Vi får ikke se en eneste orm før godt ut i filmen men vi aner at det er en orm i en eller annen form som er på ferde. Det eneste friske elementet med denne filmen er å få en Marksommerfilm som en Western-film.

Det er også forskjell fra de andre filmene fordi markene er av en tidligere versjon. Det første vi ser er små ormer som er tidligere i evolusjonen enn dem fra de tidligere filmene. Heldigvis blir ormene større og smartere, men likevel har ikke denne filmen så mye å tilføre, annet enn at den forsøker seg på en prequel med litt westernstemning.

Denne fjerde filmen engasjerte meg ikke nok. Den er litt langsom i perioder. Filmen har noe å komme med de siste 35 minuttene, men bruker for lang tid på å bygge seg opp. Liker dog at filmen kommer tilbake til røttene igjen, men filmen mangler mye driv både driv og underholdningsglede.

Manuset blir for svakt. Det er for lite som skjer og filmen virker for lang til tross for at den bare er litt over 90 minutter lang. Dette er fremdeles litt mer skrekk enn den første filmen, men stemningen er litt mer fjerlett til tider enn de andre oppfølgerne, som den første filmen også var. Men filmen mangler humor som er noe å skrive hjem om.

Konklusjon
Marksommer 4 er veldig ujevn film som sliter med å fortelle en brukbar historie. Filmen er best den siste halvtimen. Der går rollefiguren Hiram Gummer gjennom litt av en transformasjon som gjør at vi skjønner at han er en av forfedrene til våpengale Burt som er med i alle de foregående Marksommer-filmene. Filmen er sparsom på flere måter og da særlig på effektsiden. Selv den første filmen fra 1990 hadde bedre og mer vellykkede effekter enn det du får i fireren. I det store og det hele er ikke denne filmen stort å rope hurra for. Den dras ut og føles langt i fra så spennende, morsom eller grøssende som den burde vært. Dette er med andre ord en ganske søvndyssende monsterfilm som ikke klarer å engasjere meg nok. Det gjør at jeg kjeder meg litt underveis.