I 1978 blir Roy Munson ble spådd en lysende fremtid som profesjonell bowling-spiller. Men etter at han mister den høyre hånden sin som følge av bowlinghustling som hans bitre konkurrent Ernie McCracken lurer ham inn i, slutter han med bowling å begynner å drikke istedet. 20 år senere er han helt bunnskrapt med penger og sliter med å betale husleien. Men en dag i en bowlinghall treffer han Ishmael, som er et bowlingtalent av de sjeldne. Munson tenker straks store muligheter. Hvis han klarer å sende Ishmael helt til topps, kan han selv score noen kjappe kroner på veien. Dette leder Munson ut på en reise for å skaffe penger og trene opp den naive Ishmael til å bli en kommende bowlingstjerne...

Jeg husket denne filmen som bra morsom, og det er den fortsatt. Den norske undertittelen på filmen spiller på sammenligningen med ‘Dum og dummere’. Og dette er en film i samme liga som ‘Dum og dummere’, bare ikke fullt så vellykket. Likevel gir filmen meg mye latter for pengene. Det er smerter dog å se at det ikke går så bra med våre venner som man håper underveis. Dette blir det dog mye humor på deres bekostning av.

Woody Harrelson spiller den passe godtroende taperen Roy Munson som kan det meste verdt å vite om bowling. Harrelson er god på å spille en taper på bunnen av samfunnet. Han spiller Roy Munson ganske troverdig i denne komedien uten for mye fakter. Det tar kaken når Roy Mounson mister armen fordi han blir lurt i stikken av sin argeste konkurrent. Harrelson tar tak i rollefiguren og fremstiller han som en veldig menneskelig rollefigur som ikke er en dårlig taper og med et hjerte på bunn.

Og hvem er vel bedre til å spille usympatisk konkurrent enn nettopp, Bill Murray? Han spiller sin sleskeste rolle til nå i karrieren og blir den irriterende kødden, Ernie McCracken, som driver med skitne triks, vinner mye, er svært selvgod og får alle damene. Randy Quaid spiller sin morsomste rolle i karrieren som den superenkle men tvers igjennom snille amishmannen Ishmael Boorg. Quaid spiller han akkurat like dum og litt lignende som Harry Dunne (Jeff Daniels) fra dum og dummere. Vanessa Angel er den perfekte drømmedamen i filmen som alle vil ha en bit av. Hun er også god på bunn bak det frekke ytre.

Filmen har godt porsjonert ut poenger hele veien. Det er ekstra artig med den simple og godtroende amishmannen Ishmael som ikke akkurat følger den smale sti i filmen og blir halvveis lurt til å gjøre alt han ikke får lov til å gjøre. Liker også slutten på filmen som ikke går slik man først tror, men det blir i alle fall en passe lykkelig slutt og det gjør at jeg sitter med et smil når rulleteksten setter inn.

Konklusjon
Dette er med andre ord en vellykket komedie som treffer bra på alt den forsøker seg på. Den er ikke like krampaktig som ‘Dum og dummere’, men har like mange poenger og fungerer bra som en situasjonskomedie. Filmen er noe sexpiksert til tider, men aller mest gøyal med enkel men fungerende humor. Det gjør dette til en morsom film som jeg vil tro passer de store massene. Filmen er langt i fra like populær som Jim Carreys gullfilmer, men filmen er virkelig verdt å se. Jeg anbefaler filmen på det sterkeste om du liker typiske komedier. I tillegg er gode skuespillere som Woody Harrelson og Bill Murray i seg selv, bør også være god nok grunn til å se filmen alene for.