Jake har snudd ryggen til sin familie og funnet seg en ny kjæreste. Det at hans sønn Nig dør i et gjengslagsmål bringer familien sammen igjen på en lite hyggelig måte. Jake og hans andre sønn Sonny møter hverandre etter begravelsen og kommer i en konfrontasjon. Når Sonny får vite at Nig ble myrdet, tar han opp kampen mot de ansvarlige. Han starter med å melde seg inn i gjengen som broren var mer i. Derfra dras han dypere og dypere inn i det voldelige gjenglivet. Når Jake endelig bestemmer seg for å hjelpe sønnen har tragedien allerede inntruffet...

Filmen åpner med at Jake Heke sitter på puben med gutta og drikker. Et annet sted møter vi en krimnell gjeng som ‘Vil slå hard mot noen jævler’. Med i denne gjengen er også Nig Heke, Jakes sønn. Han blir fornærmet over å ha blitt satt langt bak i opprøret og klager til kjæresten samtidig som gjengen bevæpner seg med balltre. Tilbake på baren begynner Jake å slåss, men stemningen blir aldri den samme igjen på baren da drikkekameratene hans ikke liker at han slåss. I gjengopprøret blir Nig Heke skutt med hagle og dør. Med det har Jake mistet nok et barn. Han vil først ikke komme i begravelsen, men møter opp likevel.

Filmen bygger på Alan Duffs bok med samme navn so filmen. Dette er oppfølgeren til den New Zealandske kjempehitten ‘En gang var vi krigere’. For ikke alt for lenge siden så jeg den første filmen i denne serien. Den likte jeg svært godt og tenkte derfor at jeg også skulle se oppfølgeren. Filmen har ny regissør i Ian Mune og han forsøker å skape en film over samme lest som den første, men dette blir enda mørkere og vi kommer ikke så tett inn på rollefigurene. Jake blir redusert til en mann som enten slåss, drikker eller banner.

Kona til Jake i første film var Maori og ungene deres er knyttet til urinnbyggerne som befinner seg nederst på rangsstigen i samfunnet. Den første filmen hadde et bra drama i bunn og var interessant å følge. Denne oppfølgeren har litt for mye vold inkludert i filmen som nok er ment som krydder, men det blir rett og slett for mye av det gode. I oppfølgeren blir gjengopprøret filmens store plottmoment uten at dette blir den høydaren jeg hadde håpet på forhånd.

Filmen begynner okei, men blir raskt litt traust å følge. Det er ikke samme engasjementet over denne filmen som jeg følte det var i første film. Vi gjetter også veldig raskt hvor denne filmen kommer til å ende. Det blir mye fokus på både Sonny, Jake og den kriminelle gjengen ‘Black Snakes’. ‘Black Snakes’ holder til i litt av en bule. De har lederen ‘Ape’ med langt svart hår med dreds som tar betalt i seksuelle tjenester av kvinner i gjengen. Nestlederen er en skalla hardbarka fyr ved navn ‘Snake’. Dette er nesten som New Zealands svar på Hells Angels eller Bandidos.

Filmen sentreres rundt Sonnys hevnkamp, men handler egentlig mest om Jakes kamp for å bli et ‘skikkelig’ menneske. Jake spolerer sitt nye forhold og alt han tar i blir til dritt. Derfor oppleves ikke Jake som det er noen fremtid for ham, men sterkt i tråd med trenden og rollefiguren endrer Jake seg på mirakuløst vis. Han får både jobb og begynner å snakke med sønnen sin.

Konklusjon
Filmen er full av en syrete og rar musikk som gir et ekstra mørkt og distansert preg på filmen. Det er ikke helt det samme drivet over andre film. Filmen føles dog helt okei å se. Liker bedre å følger Jake enn Sonny i filmen. Synes godt handlingen og manuset kunne vært skrevet om litt for å engasjere mer. Slutten er heller ikke den beste. Den er temmelig standard og litt oppbrukt, men blir ikke så ille som klisjemessig som den kunne ha blitt. Med slutten friskt i minnet, synes jeg denne filmen ikke hadde så mye for seg. Følte ikke filmen fikk utløp på alle følelsene og ikke synes jeg rollefigurene passet helt inn i den slutten heller.