En liten amerikansk by i Colorado blir herjet av et dødelig virus. Militæret sperrer av området og oppretter en karantenesone. Men ting kommer helt ut av kontroll med de infiserte som begynner å spise på de friske menneskene. Og når de biter de friske, så sprer viruset seg og personene blir menneskeetende zombier. Vi følger en knippe personer Sarah Bowman i spissen som forsøker å overleve og samtidig komme seg bort til et trygt sted å fortsette livet. Men det er alt annet enn enkelt når farer lurer rundt hvert hjørne. Det gjør at de får mer enn nok med å bare holde seg i livet...

Dette er en igjeninnspilling av George A. Romeros tredje film i ‘X of the Dead’-serien. Men denne filmen har hentet fint lite fra originalen og det tar veldig lang tid før denne filmen kommer inn på noe som minner om originalen. I filmen er det kun de siste 20 minuttene som tar plass i rakettbasen under jorden, og ellers har filmens historie omtrent ingenting med originalen å gjøre. Ellers er det noen andre referanser til originalfilmen. Og i tillegg spiller også Ving Rahms en av hovedrollene i begynnelsen av filmen. Dette er nok bevisst, fordi han også var med i remaken av ‘Dawn of the dead som kom noen år før denne. Riktignok spiller han en helt annen rollefigur i denne filmen, men han er den som lager mest show underveis.

Filmen begynner svært rolig og lystig. Remaken forsøker seg også på litt humor i sterk kontrast til originalen. Romeros original var også mindre actionorientert enn de andre filmene i serien hans. Men i 2008-versjonen av ‘Day of the Dead’ er det svært mye action, men mest av den svært billige sorten. Det blir veldig mye løping, biting og en hel del blodig men uengasjerende action. Det blir noen småspennende scener, blant annet når Ving Rhames blir zombifisert og jager hovedpersonen i en luftesjakt. Dette er for meg den eneste scenen som satt igjen etter å ha sett filmen, resten var veldig så som så. Selve plottet er også tynt som et bakepapir og byr ikke på noe av interesse underveis. Dette er mer en reiseskildring i en zombieinfisert by der nesten alt som kan gå galt ofte gjør det.

Ellers er det en del scener og ting som jeg irriterer meg over i filmen. For det første løper zombiene svært raskt, det gjorde de ikke i originalen. Løpingen og de utrolig raske bevegelsen synes jeg skurrer noe forhold til slik jeg er vant til zombier på film. Det er også rart at zombiene kan hoppe ut fra flere etasjer i et sykehus og ikke skade eller brekke beina. De kan også skyte med våpen og diverse andre oppgaver som hadde vært utenkelig i de tre første originale zombiefilmene. De beveger seg også så raskt at de omtrent dukker unna kuler og slikt.

Fra George A. Romeros filmer lærte vi at zombier husker noen ting fra livet sitt. Men noen av de zombiene filmen husker litt vel mye fra livet og biter heller ikke fordi han har vært vegetarianer før han ble zombie. Gjengen bringer med seg denne zombien. Den er faktisk også forelsket i en av de levende, selv om han er zombie. Og han kan til og med skrike noe som minner om ord. Dette er jo ting som kanskje kommer fra Romeros ‘Day of the Dead’ fra 1985, bare at der fremsto ting mye mer troverdig i fortellingen, da det var en forsker som hadde en zombie han hadde lært opp til en del ting de andre zombiene ikke vanligvis klarte. I denne filmen er denne zombien spesiell fra første stund. De som blir bitt er alltid er problem. Skal de få oppleve sine siste timer, eller bør de drepes med det samme? Disse spørsmålene er også noe zombiefilmens bestefar, George A. Romero, syslet med i sine filmer. Det eneste nye i denne filmen er at den forsøker å gi oss mer svar på hvorfor zombiene oppstår, men det er ikke mye å tilby oss når den ødelegger litt av mystikken som de eldre filmene hadde.

Denne filmen forsøker for hardt å være annerledes, men de nye valgene er noe som irriterer mer enn de underholder. Det er dog en del skrekk i filmen, men det hjelper så fint lite når presentasjonen er så svak på flere punkter. Dette kan minne litt om oppfølgeren til AVP fra året før i gjennomføringsevne. Liker heller ikke utseende på ting i filmen og effektene er langt i fra topp. Sluttscenen er også svært fake effektskapt på en måte som gjør at jeg bare rister på hodet. Det meste av CGI er rett og slett ikke godt nok i denne filmen.

Konklusjon
Dette er en uengasjerende blodactionorigie fra begynnelse til slutt. Det blir for mange ting som irriterer mer enn de underholder. Det blir også for mange klisjeer underveis og med et syltynt manus, blir et helt okei cast redusert til nærmest ruiner. Den originale ‘Day of the Dead’ hadde også en viss dybde, den er helt borte i denne remaken. Filmen fremstår som den dårligste remaken, men er også dårligere enn alle George A. Romeros ‘X of the Dead’-filmer, også de nyere. Jeg er litt i villrede når jeg skal rulle karakter, men jeg tror nok jeg drister meg til å la tvilen komme filmen tilgode. Det vil si at jeg kaster en ekstremt svak toer på terningen, fordi jeg har sett langt svakere skrekkfilmer enn denne.