Suzy er en amerikansk danser som reiser til Freiburg i Tyskland for å begynne på en berømt balletthøyskole. Hun blir raskt venner med den redde jenta Sara som mener at det foregår noe skummelt på skolen. Om natten blir alle elevene sperret inne på rommet sitt og gangene patruljeres av eldre kvinner med høye hæler som høres gjennom natten. Det viser seg at skolen huser en godt bevart hemmelighet som går langt ut av det å bare lære bort dans på høyt nivå...

Filmen begynner med veldig stemningsskapende med en utrolig kul lyssetting. I øsende regn ser vi en dame bli kjørt i taxi langt inn i skogen. Det blir noen utrolig kule scener når bilens lysstråler treffer trærne fra litt avstand. Og etter å ha passert skogen kommer vi til byen.

Vi får så en utrolig skrekkscene i et fancy hus. Der presser den intens musikken frem en piskende skrekkstemning som kulmineres med utrolig makabre og stilfulle mordscener som involverer mye glass i forskjellige farger og to flotte damer som skriker mye med og utgjør stor dramatikk.

Musikken er også fet i begynnelsen med heftig bruk av trommer med heftig basseffekt. Vi får også flere bruk av trommer underveis i musikken. Thememusikken er veldig kul med en hes, enkel stemme med instrumenter til som synger skummelt ‘La, la, la, la’ som melodien oppå musikken. Det er det kule italienske progrockbandet Goblin som står bak denne stemningsskapende musikken.

Lyssettingen er helt rått gjennomført og ligner ikke på noen andre filmer jeg har sett i skarpe farger med bruk av både rødt, blått og litt grønt lys. Det er også en stilfull scenografi i filmen med noen skikkelig stilige og forseggjorte bakgrunner som føles svært kunstnerisk og herlig gjennomført.

Filmen begynner bra, men roer seg litt ned igjen etter begynnelsen. Men filmen bygger seg sakte men sikkert opp igjen mot det som skal komme. Vi får mye forvarsel om det som kan møte oss. Vi får ekle scener underveis som når elevene opplever åmer overalt i taket som setter seg fast i håret til de unge kvinnene. Også en gammel kvinne snorker gyselig bak et rødt forheng og holder de andre elevene våkne.

Vi får også en kul nattscenene med en blind mann som går med førerhunden sin over en storslått plass med mange historiske bygninger rundt. Hunden og mannen merker at det er noe galt og det skaper en minnerik skrekkfilmscene. Du trenger ikke å være skrekkfan for å fascineres av filmen, men er du det skjønner du at dette virkelig har noe for seg.

Det er mye mystikk i filmen i hva som skjer i kulissene på danseskolen. Liker det at filmen holder på hemmeligheten lengst mulig. Slutten er også utrolig spennende og vi får avslørt hele mysteriumet med filmen. I sluttscenene sitter jeg klistret til skjermen. Der blir det også en god del tøffe effektscener og jeg skal ikke avsløre annet enn at enden på visen er svært intens og vel verdt å vente på.

Dette er den første filmen jeg ser av Dario Argento og garantert ikke den siste. I mine øyne gav dette virkelig mersmak og om hans andre filmer bare er halvparten så effektiv og solid som denne filmen er jeg mer enn happy for å oppdage mer i hans skattekammer av film. Skuespillerprestasjonene er dog noe variable hos de fleste men Jessica Harper i front leverer en rolle det svinger litt over. Likevel klarer filmen å sette oss i stemning og blir et vakkert skrekkskue.

Konklusjon
Dette er en meget spesiell film som jeg ikke glemmer med det første. Filmen skiller seg veldig ut i skrekklandskapet og overrasket meg veldig positivt. Det er kult at en italiensk film av dette kaliberet klarer å hamle opp med det beste fra Hollywood. Jeg synes dette begynner å minne om ‘Ondskapens Hotell’ i kvalitet, som er noe av det ypperste som er laget av skrekkfilm. Dette var kanskje ikke fult så klassisk, men du verden for en ikonisk film Suspiria er. Slutten og begynnelsen på filmen er det ypperste som er laget i skrekkland, filmen sliter noe mer i midtdelen, men man trenger den også for å bygge opp mot det som skal komme.