David Sumner (Dustin Hoffman) er en ung amerikansk forsker. Han kjøper et lite, avsidesliggende hus et sted i Cornwall. David har kjøpt huset fordi han trenger fred og ro til forskningen sin. Med på lasset blir også den unge kona hans, Amy. Hun er frustrert over at David ofte er mer opptatt av bøkene enn av henne. Men det som skulle bli en fredelig opphold på landet utvikler seg mer og mer til et mareritt. Det begynner med at noen spionerer på dem gjennom vinduet på soveværelset. Noen dager etterpå finner de katten hengt i skapet. Men dette er bare begynnelsen på uhyggen...

Filmen begynner på puben. Der får vi se en gammel drukkenbolt som skaper mye uro og lager bråk og messer opp litt i baren når han ikke får mer drikke. Heldigvis betaler han for skadene og da er det liksom greit. Vi får med denne scenen se at folka på landsbygden er litt av det rufsete slaget. De er stikk i strid med den mer tvers igjennom ordentlige David Sumner. Filmen går ut på at visse folk på landsbygden forsøker å drive gjøn med Sumner. Etterhvert går de lengre og lengre i sine spøker og til slutt går det så langt at livet står på spill.

Regissør Sam Peckinpah har flere gode filmer bak seg som ‘The Wild Bunch’ og ‘Jernkorset’. Også ‘Straw Dogs’ føles som en meget solid film som legger seg inn i rekken over kvalitetsfilmer fra Peckinpah. Filmen er meget spesiell og kan mest sammenlignes med westernfilmen ‘The Wild Bunch’ som også fokuserer en del på store voldsskildringer mot slutten. ’Straw Dogs’ føles også litt ekstrem og intens til tider. Vi får både skildret makabre mord og en smertefull voldtekt. Det er også disse scenene som gjør filmen spesiell. Man glemmer ikke så lett ‘Straw Dogs’ etter å ha sett den og den klarer også å sjokkere litt den dag i dag.

Skuespillet er også meget bra med en pur ung Dustin Hoffman i front. Moralen i filmen er dog litt borte og dette er en skikkelig film for et voksent publikum med all volden og voldtekstsscenen som det mest problematiske. Filmen bygger opp mot det store oppgjøret. Lokalbefolkningen liker ikke David og hans intellektuelle fremstilling og forsøker å håne ham. David blir mer og mer med på leken og hans hevntanker blir mer og mer intense.

Filmen blir mer og mer thriller med en del action mot slutten. Lokalbefolkningen er meget snål, halvkriminell og troende til hva som helst. Filmen utvikler seg til litt av en kamp på liv og død når David setter hardt mot hardt når han skal forsvare huset sitt. Og de siste 20 minuttene slipper filmskaperen all galskapen løs. Da får du en skikkelig voldsorgie med kokende whisky i fjeset, føtter som blir skutt av, en blir klubbet ihjel og en som lider en smertefull død i en bjørnefelle.

Konklusjon
Du bør like skrekkfilmer og være vant til å få servert brutale voldsskildringer for å virkelig sette pris på filmen. Filmen er nærmest mesterlig lagt opp. Vi får passe porsjoner med tegn om hva som vil komme før alt eksploderer mot slutten i en voldsom finale. Dette er en film som er lagt opp som en typisk b-film, men med skuespillere og en kvalitet som alltid er på topp. Det er sjelden kost med slike voldsomme filmer i Hollywood, men dette er selvsagt en britisk produksjon, ellers hadde filmen slitt med å skulle selges til et bredt publikum uten den riktige moralen og sømmeligheten i bunn. Dette minner mer om litt om ‘The Wicker Man’ i typen produksjon, uten sammenligning forøvrig.