En hær av supersoldater (Universal Soldiers) går sine egne veier og UniSols kloneprogram er helt ute av kontroll. Det er bare en mann som kan stoppe dem og det er John (Scott Adkins) som også er ute etter hevn for at supersoldatene drepte familien sin. Men hvis han skal få sin hevn må finne Luc Deveraux (Jean-Claude Van Damme) og hans arme og ta opp kampen mot dem. Samtidig som John forsøker å lappe virkeligheten sammen igjen, blir ting mer komplisert når han forfølges av en nådeløs Universal Soldier ved navn Magnus (Andrei Arlovski). Det som i alle fall er sikkert er at Universal Soldiers ikke gir seg uten kamp...

Filmen starter med at den lille datteren i familien klager over monster i leiligheten. Far står opp og ser etter alle steder. På kjøkkenet treffer han blink. Der blir han brutalt slått ned av maskerte svarte menn med kubein. Han er ganske uklar imens han ser resten av familien sin bli hentet. Luc Deveraux (Van Damme) er en av mennene og han skyter både kona og datteren. En stund etter våkner John opp på et sykehus etter en tid i koma.

Luc Deveraux var en høyt dekorert militærmann. Nå er han mest klassifisert som desertør. I begynnelsen lurer jeg på hva som er skjedd med Luc som alltid har vært på lag med de gode og det føles veldig rart med Luc som ond. Han minner nesten litt om Walter E. Kurtz (Spilt av Marlon Brando) fra ‘Apokalypse Nå!’, i uttrykket sitt. Det blir også en mørk stemning over kampene mot slutten med en nærmest marerittaktig og rar Luc som virker som om han har tørnet helt. Men i sammenligning med ‘Apokalypse Nå!’ som dette åpenbart forsøker å ligne på, blir ikke dette like vellykket.

Denne filmen begynner bedre enn den forrige. Dette føltes mye mer engasjerende med faren som mister både datteren og kona i et angrep på hjemmet hans. Filmen er åpenbart laget for et mer voksent publikum enn de to foregående. Det blir også noe skrekkaktige scener. Vi får også mer blod og makabre scener i filmen og også en del sexscener. Actionen er bedre regissert enn de to foregående filmene.

Van Damme er som en skygge i små scener i begynnelsen av filmen. Han dukker ikke opp skikkelig før midtveis inn i filmen. Det tar bare 17 minutter til Dolph Lundgren entrer filmen. Han befinner seg da på et horehus og er temmelig kul i filmen. Jeg skjønner ikke hvorfor Dolph Lundgren og Jean Claude Van Damme er mest profilert på coveret uten at de en gang spiller hovedrollene. De er jo heller ikke mye med i filmen, dette lukter litt melking for min del.

Selv om filmen begynner bra, og har kulere action enn de foregående oppfølgerfilmene i serien, føler jeg filmen mangler en skikkelig grunn til at jeg skal bry meg om det som skjer. Blir mye tom og forsåvidt passe kul action, men det mangler det siste lille ekstra. Og jeg skulle gjerne sett at Van Damme og Dolph hadde større roller i filmen. De andre skuespillerne klarer ikke helt å engasjere meg like mye.

Det er ofte litt vanskelig å la seg engasjere av historiene i disse filmene, fordi de nærmest mangler totalt. Det er jo en historie i bunn, men den er særdeles tynn. Dette er den fjerde filmen i rekken av ‘Universal Soldier’-filmer. Og igjen får vi en ganske enkeltstående film som ikke fortsetter på hverken forrige film eller noen av de andre om du ser bort i fra at noen av rollefigurene er de samme. Sliter litt med å skjønne helt hvordan alt henger sammen i filmen også, selv om det ikke er det viktigste i en sånn film.

Konklusjon
Om denne filmen hadde vært litt gjort om på kunne den blitt veldig kul, men det er den bare tidvis. Alt i alt er dette en bedre film enn de andre oppfølgerne i Universial Soldier-filmserien, men den sliter noe med å holde intensiteten oppe. De kuleste scenene fra forrige film overgikk denne, men jeg synes dette alt i alt var hårfint bedre, men ikke nok til å rulle mer enn en svak treer på terningen. Midtdelen av filmen er litt tander. Alt bygger opp mot den tradisjonelle bosskampen mot slutten. Og den får du, men ikke slik du håper på. Mot slutten får hovedpersonen både slåss mot Dolph Lundgren og Jean Claude Van Damme.