Et antropologi-team ledet av Steve Cale (Eric Stoltz) og regissør Terri Flores (Jennifer Lopez) reiser på en elv for å finne en mystisk indianerstamme, og spille inn en dokumentar om dem. På veien redder de en mannen, Paul Sarone (Jon Voight), fra en synkede båt. Han tilbyr seg til å hjelpe dem å finne stammen, men han har andre skumle planer for gruppen. Sarone er egentlig en slangejeger og leter etter en legendarisk Anaconda slange av gigantisk størrelse. Det skaper uro i gruppen når de møter verdens største slange...

Filmen begynner med forteksten: ‘Historier om enorme slanger har i århundrer florert blant Amazon-indianerne. Noen slanger tilber slangene. Anakondaen er et av verdens største og mest blodtørstige dyr. Den kan bli over 12 meter lang. Den nøyer seg ikke med å spise byttet. Den gulper det opp for å kunne drepe det en gang til og spise det’. Dette får vi også bokstavelig talt oppleve iløpet av filmen.

Filmen har samlet sammen en gjeng kjente skuespillere. Filmen åpner med at noe angriper en mann (Danny Trejo) på en radiosendestasjon som velger å ta selvmord med pistol før uhyret når ham øverst i radiomasten. Musikkartisten Jennifer Lopez spiller hovedrollen med Ice Cube og Owen Wilson på slep. Etterhvert begynner også Jon Voight å melde seg på, som den sleipe slangejegeren. Han er filmens ubestridte ‘bad boy’ og litt av en psykopat som setter slangers liv foran menneskers. Rollefiguren Paul Sarone, skyr med andre ord ingen midler for å føre sine kamerater i døden for å fange slangen han jakter på.

Filmen har en passe kul stemning i starten. Liker lydsporet på filmen med trykkende jungelstemning. Vi får også noen visuelt flotte scener som da en anacondaslange dreper en svart panter. I tillegg er effektene ganske brukbare i krysningen mellom noen praktiske effekter og noen animert og lagt på av en datamaskin. Regissør Luis Llosa har ikke mye å jobbe med men gjør slangedelen av filmen ganske underholdende. Alt ser bra ut og filmen blir bra spennende på sitt mest intense. Men filmen er langt bedre teknisk enn kunstnerisk.

‘Anaconda’ følger en standard mal for en skrekkfilm i monstersegmentet. Innimellom er faktisk filmen ganske bra. Heldigvis får vi ikke sett mye til slangen i begynnelsen. Det tar omtrent hele 50 minutter ut i filmen før vi får se slangen for første gang i sin helhet. Med det føles filmen mer i tråd med de bedre monsterfilmene. Slangen er like raskt på vann som på land. Det skaper mye spenning i filmen, da vi ikke vet helt når den slår til. Det er ikke bare slangen som skaper problemer, men det blir også problemer innad i laget.

Som skrekkfilm var dette passe greit gjennomført. Du vet hva du får hele veien og filmen overrasker meg dog aldri. Filmen er ikke særlig skremmende om du ikke har forbi for slanger eller er svært lettskremt. Men likevel er det spenning i filmen. Alt fungerer litt som en typisk monsterfilm der de som er med dør en etter en. Så er det bare å gjette hvem som blir igjen til slutt. Det siste er dog veldig enkelt i denne filmen. Filmen har også en historien i bunn som er nesten helt fraværende. Dette er i bunn og grunn en rendyrket monsterfilm og det er alt du får. Du må med andre ord like slike filmer for å virkelig sette pris på denne.

Konklusjon
Alt i alt likte jeg litt av det jeg fikk i denne filmen. Er litt fan av slike monsterfilmer som jeg likte i tenårene. Konseptet er enkelt, en slange går løs og noen forsøker å fange den, og noen er bare ment til å være åte. Det blir litt av et oppgjør på slutten. Anakondaslangen gir seg ikke uten kamp. Slangen er også overraskende smart. Men om du ikke liker monsterfilmer, faller dette helt igjennom. Derfor er dette litt av en joker som film som vil dele folket i to, selv om filmen aldri blir en toppfilm av den grunn. Men et sted midt på treet, synes jeg den hører hjemme.