---

Ingress:

Den journalisten Joe Strombel er på ‘dødsbåten’ sammen med mannen med ljåen og en rekke andre nylig avdøde personer. Der møter Strombel en ung kvinne som påstår hun har blitt drept av den rike forretningsmannen Peter Lyman, og tror at han kan være den fryktede Tarotkort-morderen, som går løs i Londons gater. Han svømmer av båten og kommer seg i kommunikasjon med ‘den andre siden’. Under et trylleshow møter han den vakre, amerikanske journaliststudenten Sondra Pransky (Scarlett Johansson). Og han forteller henne det han vet. Sondra tenker at dette kan bli et scoop og begynner å etterforske nærmere den mystiske Peter Lyman (Hugh Jackman). Med på laget blir den eldre tryllekunstneren Sydney Waterman (Woody Allen) som holder sceneshowet. Han går undercover som faren til Pransky. Dette blir et oppdrag som ikke går helt som planlagt når Pransky begynner å falle for den pene playboyen Lyman...

Anmeldelse:

Filmen er bra kreativt skrudd sammen på manuset, men sliter litt med troverdigheten og fortellerteknikken til tider. Det er ikke alle momenter i filmen som er like bra fremstilt. Det hele virker å ha et lavere budsjett enn Hollywood-filmer flest, og blir litt grå og traust i bildet til tider, men klarer seg bra for å være en relativt sær film. Jeg liker den lekne, kreative og småmorsomme historien. Jeg liker konseptet i filmen med døde som kommuniserer med de levende og en mordgåte samtidig. Filmen er dog ikke så vanskelig å spå hvordan det går til å være en Allen-film. Det hele blir derfor lett forglemmelig i det store bildet, men er en film som du koser deg greit med underveis.

Jeg har sett en god del bedre Woody Allen-filmer enn denne, likevel viser han litt av sin genialitet som filmskaper også med denne litt svakere filmen i hans usedvanlig sterke filmportefølje. Liker den kule detektivhistorien med et passe greit mysterium til. Dette har en del elementer som minner om mer tradisjonell britisk krim opp i alt det rare. Men jeg ble aldri særlig overrasket i filmen etter at filmen er ferdig med å introdusere de døde. Underveis i filmen får vi noen spennende og gøyale øyeblikk, men i lengden holder ikke filmen hele filmen igjennom.

Filmen er noe ujevn og kunne nok hatt litt mer å gå på i måten den er regissert på. Noen av scenene er ikke helt ferdige. Jeg sliter litt med at jeg ikke ler nok av filmen og filmen klarer ikke alltid å kontrollere overgangen mellom spenning og humor. Noen scener blir tøyset for mye til og minner nesten mer om den skulle være en del av ‘Curb Your Enthusiasm’ med Larry David. Synes også at filmen kunne vært smartere og kvikkere i manusdelen. Dette bærer mer preg av en lettere Allen-ide enn de mer gjennomarbeidede filmmanusene hans.

Woody Allen spiller den vanlige rollen sin som han har nærmest tatt partent på på film. Han maser utrolig mye og er litt irriterende i sin fremtoning. I mine øyne passer ikke Allen helt inn i sin egen film denne gangen. Da synes jeg Scarlett Johansson og Hugh Jackman klarer seg mye bedre og kjører showet. Det kan også legges til at musikken har innslag av blant annet, hele Norges Edvard Grieg.

Konklusjon
Dette var ikke helt den filmen jeg håpet den skulle være på forhånd, likevel klarer den å gi meg en grei filmopplevelse likevel. Filmen har med andre ord sine øyeblikk og Allen er passe krampaktig som tryllekunstneren i filmen. Slutten er dog noe jeg forutså før den kom, det fordi jeg begynner å lese Allen igjennom de filmer jeg har sett fra den anerkjente regissøren. Til tross for en litt ujevn film, synes jeg filmen klarer seg fint. Jeg velger derfor å premiere den med svake fire øyne på terningen. Dette er med andre ord ingen Allen-vinner, men har en lekenhet over seg som jeg setter stor pris på. Reint filmatisk setter også filmen seg litt fast i sin sjanger og er ikke like frisk som Allen på sitt beste, men jeg aner at budsjettet ikke er det største og da er Allen tilgitt likevel.