Vi skal tilbake til år 1914 i slaget i Gallipoli under første verdenskrig. Den australske bonden Joshua Connor har tre sønner som velger å bli med i krigen. Alle tre blir meldt savnet etter et slag der Australske og New Zealandske styrker slet og måtte til slutt gi seg. Noen år etter at sønnene antatt er drept, tar kona til Joshua livet sitt fordi hun ikke takler sorgen. Joshua bestemmer seg da for å reise til Tyrkia for å finne levningene etter guttene sine. Det blir en reise som skal merke ham for resten av livet...

Filmen begynner lovende med mye god krigsaction. Etter det begynner dramaet med faren som har mistet sine tre sønner i krigen. Men litt ut i filmen skjønner man litt for raskt hvor dette bærer hen og filmen er også litt for lang i så måte. Historien som fortelles er litt for klisjemessig og det ødelegger litt av inntrykket, men ellers er filmen et greit skue.

Teknisk er filmen greit skrudd sammen med tidvis stilfullt og flott fotoarbeide. Det virker som om regissør Russell Crowe kan ha noe stort på gang. Dette er ingen dårlig debutfilm i så måte. Likte veldig godt deler av historien og hvordan filmen er lagt opp. Det blir dog noe for mye føleri til tider. Det er jeg ikke så glad i, men det er nok slik som skuespilleren Russell Crowe setter mer pris på enn regissører flest. Russell Crowe spiller selv hovedrollen i filmen og det gjør han på greit og rutinert vis, men ingen Oscarmateriale denne gangen.

Synes at krigsscenene er noe av det beste med filmen. De er utrolig bra gjennomført og virker veldig proffe ut i fra budsjettet. Mye bedre enn en del av Netflix sine originalfilmer på det området. Krigsscenene er også viktig for filmen og dens misjon. Vi får se noen mer menneskelige ‘soldatskurker’ som er mer sammensatte og mer troverdig enn de pleier å være i slike filmer. Alt er også basert på sanne hendelser, som gjør filmen litt mer engasjerende å følge.

Jeg skulle kanskje ønske å få et bedre inntrykk av hovedpersonens sønner. De er med så alt for kort tid i filmen og man får derfor ikke så mye forhold til dem. Derfor blir jeg ikke med på hele den emosjonelle reisen som faren har iløpet av filmen. Synes også at selve kjærlighetshistorien som også filmen baker inn tar for mye plass. Det tar for mye fokus som heller burde vært brukt på andre ting som å gi oss mer kjøtt på beinet rundt de tre brødrene og hvordan de var.

Filmen er noe ujevn, men har heldigvis en del kvaliteter med seg som gjør at filmen blir grei å se. Jeg skulle nok ønske at filmen hadde fokusert mer på dramaet og ikke hadde fulgt den ‘vanlige’ formelen. Det gjør at filmen stopper noe opp i perioder og drivet ikke alltid er på topp. Likevel er dette en følelsesladet film som er super nok for det rette publikumet. Filmen har også en del gode enkeltscener som trekker opp med herlig fotoarbeid som ser lekkert ut.

Konklusjon
Dette er en grei første film fra Russell Crowe som regissør. Liker også at man skjønner at dette ikke er en Hollywood-produksjon av det store slaget. Filmen er heller en samproduksjon mellom flere nasjoner som Australia, USA og Tyrkia. Filmen har også en del å gå på før den kan kalles en stor og vellykket produksjon, men langt på vei leverer dette varene sine. Alt er også greit nok underholdende og en film verdt å se. Det er også litt friskt å få dekket et nytt slag og en ny side i krigen som jeg ikke har sett før. Er veldig interessert i krigsfilm, og selv om dette ikke var det viktigste slaget, så fungerer dette bra. Når det gjelder terningkastet så ligger dette lenge og vipper mellom tre og fire på terningen, men jeg velger å belønne filmen med en firer fordi den gav meg noe å se og var inne på mye riktig underveis. Føles også spennende å se hvordan Hollywoodstorheten, Russell Crowe, klarer seg som regissør på sin første spillefilm.