Det eldre ekteparet Ethel og Norman Thayer ankommer hytten for å feriere for sin 48. Sommer på rad. Norman fyller 80 år under oppholdet og datteren Chelsea, kommer på besøk med sin nye kjæreste, Bill, og hans unge tøffe sønn, Billy. Billy skal tilbringe sommeren på hytta med Ethel og Norman, men han kommer ikke så godt overens med surpompen Norman. Dette blir en sommer på godt og vondt når flere generasjoner braker sammen...

Filmen er basert på teaterstykket ‘On Golden Pond’ av Ernest Thompson fra 1979. Filmen åpner med nydelig pianomusikk og det første bildet vi ser er av en Lommer (fugl) som kikker frem fra en stein før soloppgangen glinser seg i den store innsjøen. Naturfotoet i filmen er svært nydelig gjennomført, faktisk er scenene så bergtagende at jeg nesten får gåsehud. Klippingen er veldig stilig i filmen med flere glidende overganger på fotoarbeidet.

Vi blir først kjent med det gamle ekteparet i det de ankommer sommerstedet sitt. Litt etter litt kommer personlighetene deres til overflaten. De krangler om mye, men elsker hverandre likevel bak alle uoverensstemmelsene. Ethel er veldig snill og hengiven, imens Norman er veldig sur, snerpete og direkte. Norman er ofte problemet når andre skal tilbringe tid sammen med Thayer-familien, selv ikke hans datter kommer godt overens med faren, som hun føler alltid har plukket på henne i oppveksten. Det er moro når datterens kjæreste er alene med surpompen Norman. Det blir da lett dårlig stemning i huset med alle de snurte svarene og forsøkene på å drepe samtalen.

Dette er sommeren du aldri glemmer. Filmen gir en veldig kul sommerfølelse rundt den svært idylliske innsjøen. Båten er også flittig i bruk til de mange fisketurer. Stemningen blir dog trykkende når familien i tre generasjoner kommer sammen. Norman er kvikk i replikken men litt av en festbrems med sin syrlige tunge. Liker hvordan datterens kjæreste sin sønn begynner å knyttes til det gamle ekteparet som passer ham gjennom sommeren. Det gamle ekteparet får forskjellige påminnelser om at høsten, også deres eget forfall, er like rundt hjørnet. Norman er ikke i sitt beste slag og har problemer med hukommelsen.

Konklusjon
Denne filmen er utrolig god på flere plan. Jeg elsker dette solide dramaet i bunn. Jeg føler rollefigurene fremstår som mennesker det er lett å akseptere. Skuespillet i filmen er meget solid med stjerneskuespillerne Henry Fonda og Katharine Hepburn i front. De bærer virkelig filmen på sine skuldre og leverer solide rolleprestasjoner som ble en Oscar verdig. Vi blir tatt med på en tur ut på sommerstedet til familien Thayer. Der får vi et stemningsfylt opphold med både fine og problemfulle stunder. Gutten Billy får en opplevelse for livet og sommeren ble langt i fra slik han hadde forventet. Liker dynamikken i det solide dramaet. Det gjør dette sammen med skuespillet til en helt spesiell film.