Doktor Herbert West sitter i fengsel for all sin ugjerning med å forsøke å gjenopplive døde mennesker. Men selv om Herbert West sitter i fengsel, hindrer ikke det ham å drive videre forskning med de redskapene han har tilgjengelig. Og forsøkspersonene er flyttet fra mennesker til rotter og mus. Og under sitt opphold i fengselet mener West å ha funnet selve nøkkelen til vellykket gjenoppliving av dyr og mennesker. Og når en ny lege ankommer fengselet får West prøvd ut sine nye metoder...

Filmen åpner en mørk og tordenfull natt der en zombie uten kjeve angriper en familie i et hus. Zombien dreper den eldste søsteren imens de to brødrene står å ser på. Like etter blir Herbert brakt inn av politiet. 13 år senere møter vi Herbert West igjen i fengselet. Der driver han forsøk i det skjulte. Men når en ny lege kommer inn i fengselet og vil jobb med West faller mye tilbake til gamle takter. Særlig når legen har med Wests flotte serum. Herbert West har også en ny oppfinnelse med et nanoplasma som skal hindre at dyrene og menneskene som vekkes til live blir aggressive. Dette får han testet ut til det fulle. Men som vanlig går mye galt, og snart jages han på nytt av rastløse menneskesjeler fanget i døde kropper.

Denne gangen foregår handlingen i et fengsel med den fæle fengselsdirektøren som den vi heier minst på. Han blir ansvarlig for en del dødsfall fordi han blir sint. Særlig går dette utover en en pen kvinnelig reporter som blir drept fordi hun snuser for mye. Dette prøver selvsagt Herbert West å gjøre om på, men reporteren blir aldri helt som normal igjen, selv etter Wests nye metode. Dette skaper litt av et oppstyr i fengselet og det blir opprør og flere dør i fengselet.

Jeffrey Combs gjentar igjen sin rolle som Herbert West. Han som vanlig svært stødig som den eksentriske forskeren. I mine øyne skaper han mye av den rette stemningen for en Re-Animatorfilm. Denne filmen er litt mindre gal enn de foregående filmene, selv om filmen i bunn og grunn er laget med samme formel. Igjen får vi en splattergrøsser med innslag av zombieelementer. Beyond Re-Animator har ikke så mange scener som setter seg på minnet, slik de tidligere filmene hadde massevis av. Heldivis kommer filmen med litt nytt. Vi får blant annet seg en penis som slåss mot en rotte og det nye elektriske nanoplasmaet som gir de igjenoppvekkede mer føleser.

Regissør Brian Yuzna gjør en ganske grei film med del tre i Re-Animator-universet. Han står fra før bak The Dentist, Society og Bride of Re-Animator. Yuzna vet med andre ord hva han sysler med og skaper en fin skrekkfilm, likevel når ikke denne filmen helt opp til den forrige filmen i kvalitet og langt bak den første. Men effektene er i alle fall topp i filmen. Musikken som har hentet mye inspirasjon fra Hitchock Psycho er også på plass og danner en stemningsskapende bakgrunnsstemning.

Konklusjon
Dette er en fin avrunding på ‘Re-animator’ selv om filmen ikke er den beste i serien. Den har dog nok kvalitet til at den underholder bra og fenger meg som skrekkfan. Terningkastene har gått en ned for hver oppfølger og nå kan jeg heller ikke gi annet enn en treer fordi den forrige fikk en firer, men likevel er dette bra severdig og mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd når filmskaperne gir seg ut på en film 14 år etter den forrige. Regissør Yuzna har med andre ord klart å behandle Re-animator-universet med respekt. Mye av stemningen fra de to første filmene er bevart selv om de føles noe mørkere enn denne omgangen.