De gode vennene Ed, Bobby, Drew og Lewis skal på kanotur nedover Chaluwassee-elven. De vil få et siste inntrykk av elven og den praktfullenaturen rundt den før en gedigen demning skal bygges og oversvømme hele området. De kjører langt ut på bondelandet. Der møter de noen som er villig til å kjøre bilene deres til der elven munner ut for en god sum penger. Gjengen begynner å padle og humøret er på topp. Alt går lenge bra til de møter på noen hillbillyer som ypper til bråk med våpen. Da blir ting raskt blodig seriøst og turren endres fra det som skulle være kos til et sant mareritt...

Filmen begynner med at vi hører samtaler mellom kameratene. De snakker om demningen som skal lages og at de skal rekke tilbake til den store kampen på søndagen. Alt begynner som en virkelig kul stemningsfilm. Vi får blant annet en fet og humørfylt gitarduell med en av mennene på gitar og en spesiell gutt på banjo imens en mann danser i den støvete veien. På veien til elven møter de lokalbefolningen som er litt smårar.

Det passende sitatet forklarer litt av hvorfor de drar på tur: ‘Det er noe i skogen og vannet som vi mistet i byene’. Det er en veldig optimistisk stemning i begynnelsen av filmen, men ut i fra den norske tittelen og masse frempek aner vi at noe guffent kommer til å skje. Vi får se at den rare gutten med banjoen følger dem et stykke på elven og hans banjomusikk blir themesangen for resten av filmen. Naturen ligger som et mektig bakteppe i hele filmen. Det blir også en del action med padlingen ned strykene og noen halsbrekkende klatrescener. Det blir også gromstemning med gitaren ved leirbålet.

Filmen har en herlig oppbygning mot det som skal komme. Dette kunne blitt en veldig tradisjonell film, men heldigvis faller ikke filmens manus for å legge ekstra på. Det gjør at filmen beholder troverdigheten gjennom hele filmen. Filmen kan minne litt om filmer som eksempelvis ‘Hjortejegeren’ på flere måter. Liker også slutten godt. Dette blir litt av en thriller med overraskende vri underveis.

Skuespillerne gjør en god jobb med et cast med stjerner som Jon Voight, Ned Beatty, Ronny Cox og sist men ikke minst Burt Reynolds. Og sistnevnte Burt Reynolds gjør en av karrièrens kanskje aller beste rolleprestasjoner noensinne. Når filmen tilspisser seg kommer skuespillerne virkelig til sin rett.

Konklusjon
Dette er en klassiker jeg likte godt. Filmen er veldig spennende og holder en realistisk tone hele veien. Filmen er nøktern fortalt og holder et greit tempo hele veien. Innimellom kommer noen ubehagelige handlingsmomenter og det er disse uhyggelige situasjonene som virkelig definerer filmen. Elsker også stemningen underveis som er til å ta og føle på hele veien. I begynnelsen føler jeg filmen kan ta veldig mange veier og gnisningene med lokalbefolkningen gjør at man begynner å få anelser om hva vi har i vente. Alt i alt er dette en stødig film som klarer å beherske seg uten å ta for mye av. Det gjør filmfortellingen til noe jeg omfavner stort.