Jesse overtar foreldrenes hus 25 år etter at de ble skutt. Jesse er oppkalt etter tippoldefaren sin, som var en fredløs i vesten. Jesse finner ut at tippoldefaren fant en hodeskalle laget av bergkrystall. Tippoldefaren og hans partner Slim Reeser kranglet om hodeskallen og ble bitre fiender. Slim døde uten å ha fått hodeskallen. Ifølge legenden finnes der en krystallhodeskalle til som kunne løse universets mysterier og gi evig liv. Er tippoldefarens krystallhodeskalle den legenden forteller om? Og i så fall hvor er den? Jesse finner en gammel kirkegård der hans tippoldefar ble begravet i 1916. Der finner de svar på hva krystallhodeskallen skjuler av hemmelighet og hvordan den knyttes til det gamle huset Jesse nå bor i...

Jeg likte den første House-filmen greit. Derfor satte jeg meg ned med godt mot og var klar for andre omgang. Denne gangen skal vi til et nytt hus. Åpningsscenen i filmen er nifsere og mer stemningsskapende enn den i første omgang, selv om den hengte damen var spooky nok. En skummel mann med langt hår krever en hodeskalle og når han ikke får den dreper han to foreldre i huset deres.

Jeg sporer mer optimisme i oppfølgeren til House. Dette er mer skrekkaktig slik jeg etterlyste i forrige film. Det blir litt av noen eventyrlige skrekkscener når Jesses tippoldefar våkner i graven sin. Liker også humoren i filmen som er mye bedre enn i første omgang. Dette oser av 1980-tallsenergi i alt i fra musikk, frisyrer, klær til effekter. Dette har en mye mer helhetlig og skikkelig historie som den første filmen manglet. Men selv om filmen begynner bedre enn den første, så synes jeg midtpartiet sliter litt mer. Og etterhvert virker det ikke som om House 2 har nok å kjøre med for å holde interessen hele filmen ut. Likevel blir dette en film som jeg likte ørlite bedre enn den første, i alle fall tidvis.

Regien er denne gangen overlatt til manusforfatteren av første film. Ethan Wiley har ikke mye solid film å vise til så kanskje dette er karrierens høydepunkt? I alle fall ser det slik ut på papiret. Effektene er også mye bedre enn i første omgang. Vi får til og med se dinosaurer i filmen og de ser jammen med ikke verst ut til å være laget på 1980-tallet. Eventyret er også mer fremtredende i oppfølgeren og ting foregår også en del utenom huset men med huset som utgangspunkt. Eksempelvis er Vietnamsegmentet fra første film byttet ut med besøk i en dinosaurdal. Missionet denne gangen er å klare å holde på krystallhodeskallen, og i tillegg bygger det opp mot en kamp mot slutten mellom de som hungrer etter den.

Konklusjon
House 2 var litt mer ujevn enn jeg hadde regnet med. Synes filmen begynte meget lovende, men så stanger den mer hodet i veggen mot midten før slutten redder inn noe igjen. Det er en spennende tanke med eventyrpreget i tillegg til all skrekken. Filmen kunne også vært morsommere. Den todelte opplevelsen av House 2 splitter meg litt, men jeg føler dette er greit nok til å fortjene en treer på terningen. Dette er med andre ord en grei film som heller litt over i b-filmsegmentet. Om du er litt glad i eldre skrekkfilm, og liker litt rare eventyr er dette noe du kan prøve deg på.