Året er 1973. Vi følger en gruppe amerikanske National Guard-soldater på en vinterøvelse i Louisiana. Alt begynner som en kosetur helt til gruppen tar en dårlig avgjørelse og låner noen kanoer. Da møter soldatgjengen på noen menn de har lånt noen kanoer av. En av gutta begynner å skyte på kanogjengen med maskingevær og de svarer med å blåse hodet av en soldat. Gjengen vet ikke at soldatene bare har løskrutt i våpnene. Det viser seg imidlertid raskt at kanogjengen ikke er til å spøke med...

Etter dette endrer filmen brått stemning og blir mer og mer seriøst. Vi føler oss som en del av soldatene og føler dem i kampen mot mennene som skjøt deres soldatkamerat. Men soldatene har knapt med ekte kuler og må bruke dem lurt. Dette blir deres livs viktigste kamp dypt inn i ukjent territorium i sumpene. Det blir også splittelse innad i soldatgjengen som ikke gjør tingene bedre. Først tenker soldatene å bruke diplomati, men disse folka er ikke interessert i å forhandle, de vil drepe dem alle. Noen av soldatene er også litt av noen villbasser som ikke alltid følger ordre.

Denne filmen har jeg leitet etter lenge. Så den første gang da jeg tok den opp på TV i tidlig i tenårene, men husket ikke hva filmen het. Tenkte jeg måtte se den om igjen for å både mimre og se hva jeg synes om filmen per i dag. Husker at jeg likte den da jeg så den. Filmen begynner lovende og holder et bra tempo hele veien. Filmen har til og med litt krutt igjen mot slutten også. Husket ikke så mye fra filmen annet en del av scenene og alle fellene. Det første som møter oss er den idylliske musikken i filmen med stålstrengsgitar og afrikanske trommer. Det er en meget spesiell kombinasjon som blir beholdt gjennom filmen.

Regissør Walter Hill er en regissør bak mange varierte og gode filmer som ‘Brewsters Millioner’, ‘The Warriors’ og ‘48 timer’. Denne gangen har Hill laget en mørk soldatfilm med uggen stemning. Allerede 15 minutter inn i filmen begynner marerittet for soldatene og derfra og ut er dette en ganske fengende film. Dette er ikke en skrekkfilm, selv om den lett kunne blitt det ut ifra scenarioet. Men dette er heller lagt opp som en mørk actionthriller. Vi får mye action i filmen med soldatene i sentrum. Det blir alt i fra at de må slåss mot noen store og farlige hunder og ellers må forsøke å ikke ende livet i en rekke dødelige feller som er satt opp for dem. Soldatene blir gradvis færre og færre. Filmen kan minne litt om ‘Deliverance’ fra 1972 på flere plan. Både er steningen i starten ganske lett og så skjer det noe som endrer alt for den lystige gjengen som i ‘Deliverance’. Men til tross for at oppbygningen kan minne litt om hverandre i de to filmene, er dette to forskjellige verk som står godt på egne bein.

Konklusjon
Det beste med filmen er den trykkende stemningen. Filmen er også svært mørk på flere plan som en real overlevelsesthriller. Soldatene blir lurt i feller og befinner seg i en svært presset og håpløs desperat situasjon. Det at soldatene har forskjellige måter å takle dette på skaper et nytt psykologisk element der vi skjønner at flere av soldatene er på bristepunktet mentalt sett. Skuespillerne gjør også solid innsats og gjør at dette fungerer helt etter intensjonen. Filmen virker også veldig troverdig hele veien. Filmen blir også mer og mer intens etterhvert. Liker også veldig godt slutten, uten at jeg skal avsløre helt hva som skjer.