I godt over 30 år har Bubby vært innesperret i en liten leilighet av sin mor. Hans mor styrer skuta i leiligheten som den reineste diktator. Det gjør at Bubby ikke har så mye han skulle sagt. Mor kontrollerer, voldelig trakasserer og seksuelt misbruker ham på det groveste. En dag kommer en mann på besøk som viser seg å være Bubbys far. Det endrer tilværelsen i leiligheten og han kommer seg ut i det fri ved en tilfeldighet. Der møter Bubby et iskaldt samfunn. Hans begrensede mentale kapasitet gjør også ikke situasjonen bedre. Vi følger Bubby i hans første tid i den store frie verden...

Filmen begynner noe utradisjonelt med at en ung mann vaskes naken av en eldre naken kvinne som senere også vasker seg selv. Den rare mannen bor i en skitten liten leilighet. Der har han bodd hele livet sitt. Han har aldri vært ute av leiligheten og moren hans innbiller ham at luften utenfor er giftig. Hun truer også med at Jesus ser alt det gale som Bubby foretar seg. Men Bubby er mentalt tilbakestående og alt han sier og gjør er stort sett å imitere ting han ser rundt seg. Det skaper mange såre og morsomme situasjoner.

Filmen begynner veldig tregt og sterilt. Lyden i filmen skiller seg noe ut og har masser av ulyder i seg i bakgrunnen. Dette blir etterhvert en herlig passe mørk dramakomedie som ikke bryr seg særlig om moral underveis. Rollefiguren Bubby skaper mye bråk, komikk og missforståelser med sitt snåle vesen. For Bubby blir møtet med verden utenfor veldig spesielt. Bobby improviserer og gjør bare random ting ute i den store verden utenfor leiligheten, uten at han skjønner hva han egentlig er med på.

Det blir ganske mange morsomme scener av Bobbys tilfeldige oppførsel. Han er en skikkelig raring. Det skjer utrolig mye rart rundt Bubby som møter veldig mange tilfeldige folk og blir med på litt av et eventyr. Vi vet at Bubby ikke skjønner hva han er med på og er en autist av noe slag, likevel bryr vi oss om ham. Han blir en kunstnerisk frontperson i et band. Der får han utløp for alt det rare han sier. Han er mesterlig spilt av Nicholas Hope som viser stor sjarme og troverdighet i rollen som Bubby.

Filmen er dog noe rar på enkelte punkter og det er noe som skurrer i de små detaljene som at pleieren viser Bubby sine bryster. Og ellers synes jeg livet glir for lett for Bubby og han kommer opp i situasjoner en vanlig mann bare kunne drømme om. Han har en merkelig tiltrekningskraft på kvinner med store pupper. Det er litt vanskelig å vite hva Bubby skjønner og ikke av det som skjer rundt ham. Underveis i filmen ser det nemlig ut som om Bubby skjønner mer og mer av hva som skjer rundt ham. Han klarer på sitt merksnodige vis å passe inn i tilværelsen sin og han begynner å bety noe for folk rundt ham.

Konklusjon
Regissør Rolf de Heer har skapt en vakker film reint estetisk som kommer med en viss kritikk til det frie samfunnet. Filmen skaper en del herlige øyeblikk som er verdt å se filmen alene for, men jeg var ikke like overbevist hele veien om at dette var en så kul film som jeg ønsket på forhånd. Dette blir til en veldig rar feel-goodfilm. Mot alle odds får vi se hvordan Bubby møter verden. Og selv om ikke alle smiler til ham, og det går ham godt hele veien blir han med på mye rart og finner sin plass.

Slutten er også kanskje litt for overpositiv. Det ødelegger noe, selv om jeg ikke har noe imot lykkelige slutter, bare at de må være på sin plass. Likevel er det ikke tvil om at Bubby har en stor sjarme og er en film mange vil omfavne. Filmen er både mørk og herlig på samme tid. Vi får også se at Bubby ikke mener å være dum med folk. Det er bare slik at han er blitt oppdratt dårlig og skjønner ikke mye av verden rundt seg. Jeg ruller en knallsterk firer på terningen, på grensen til en femmer.