Filmen åpner med at Bob Ho våkner en helt vanlig morgen. I nabohuset bor Gillian og hennes unger. Gillian og Bob har vært kjærester i tre måneder. Han tenker da at det er tid for å fortelle hva han egentlig driver med. Han har vunnet hjertet til moren, men ungene hennes er en hardere nøtt. Han har kjempet mot diktatorer, men han lurer på hvor vanskelig det er å vinne tre barns tillit? Barna på sin side synes Bob er kjedelig og vil rydde ham av veien. Men han er alt annet enn kjedelig på ordentlig. Han er nemlig en toppagent, men vil gi seg for å gifte seg med sin kjæreste.

Dette er en slags versjon av da far skulle stelle hjemme med en superagent som far. Bob passer barna men selv om han har sluttet som spion innhenter fortiden han da en av de barna han passer downloader en hemmelig via en minnepenn som Bob hadde i lommen. Det gjør at russiske terrorister sporer dem opp og kommer for å drepe dem og samtidig overta den superviktige minnepennen.

Jeg hadde forventet en vanlig Jackie Chan-film, men bak dette skjuler det seg en familie/barnefilm. Mange store stjerner forsøker seg på barnefilm som Arnold Schwarzenegger også har gjort. Og hva er vel da mer passende å la regissøren som gav oss Schwarzeneggers barnefilm, Jingle All the Way, servere oss Chans forsøk på å prøve seg for et yngre publikum. Det kan også nevnes at regissøren, Brian Levant, sjarmerte mange barn i senk med hundefilmen, Beethoven i 1992.

Det blir som vanlig en del stunts med Jackie Chan i hovedrollen, men dette er ingenting mot slik vi opplevde Chan i sine glansdager. Her får vi riktignok se ham ta seg opp på taket på en to tre uten stige, balansere ned en rulletrapp på gelenderet. Etterhvert får vi også se ham slåss i en passe kule korrograferte scener, selv om tempoet er lavere en Chans filmer enn for 10 år siden. Men det er naturlig siden Jackie Chan var hele 56 år når denne filmen kom ut. Men det er disse scenene jeg ser filmen alene for.

Filmen er ikke ment for eldre actionhungrie gutter som meg, men dette er nok passe gøy for barna med både action med Chan og masse rampete unger som driver spionen til vanvidd. Spionen har også mange morsomme triks for å imponere barna i nabohuset. Han fremstår som en drømmepappa, men barna ser ikke det med det første. Det er litt småmoro med en spionpappa, selv om det ikke er like moro å innse at også Jackie Chan blir eldre.

Konklusjon
Alt begynte veldig svakt, men mot slutten liker jeg faktisk filmen. Dette er helt okei underholdning, selv om dette ikke er like spennende og actionpreget som de fleste andre Jackie Chan-filmer. Det kommer riktignok en god del action mot slutten av filmen, og det er det som redder denne filmen for min del. Dette blir med andre ord okei severdig. Synes også filmen også fikk mer og mer sjarme når barnas hjerter tiner opp og de begynner å stole på hovedrollefiguren.