Filmen åpner i en scene der to biler kjører om kapp fra et lyskryss og inn på landeveien. Ved en bro kjører en av bilene utfor og havner i elven. Det blir stor oppstyr og politiet forsøker å finne bilen. Plutselig kommer en forfjamset ung kvinne opp av vannet. Hun blir avhørt, men husker ikke så mye fra det som skjedde og er åpenbart preget av ulykken.

Vi følger den unge kirkeorganisten Mary Henry (Candace Hilligoss). Hun lever i et mareritt der det er umulig å skille mellom levende og døde. Det gjør at Mary holder seg mye for seg selv og ser også døde mennesker i alle vinduer. Noen dager etter at hun kryper ut av elven, forlater hun byen for en jobb som organist i Utah. Hun bor på et pensjonat som en eldre dame driver. De døde begynner å følge etter henne. For hvert skritt suges hun lengre inn i marerittet.

Dette er en lavbudsjettsfilm fra Herk Harvey. Filmen er blitt en populær kultgrøsser med tiden. ‘Carnival of Souls’, er også nyrestaurert i en versjon i farger, men jeg så den originale versjonen i sort og hvitt. Liker at filmen begynner svært mystisk og uten å forklare hva som skjer. Det har vært en bilulykke og vi lurer på hva som skjedde med de andre og hvordan hun kom seg ut av bilen og lignende, men det er ikke det denne filmen dreier seg om. Dette blir mer et dykk ned i Marys psyke.

Filmen har en rar atmosfære i begynnelsen med et orgel som spiller. Det er ikke så mye tale i filmen heller. Dette gjør at dette minner om en del stumfilmer til tider med mye bruk av musikk og film. Filmen har en del spennende scener. Blant annet når hovedpersonen ser en mann som er på vei opp trappen og så hører hun noen utenfor døren, men det er ikke den hun tror.

Candace Hilligoss er både sjarmfull og plaget i hovedrollen. Hun har noen forskrekkede øyne og en mimikk i fjeset som gjør inntrykk på meg. Hun er en plaget sjel som sliter med ettervirkninger fra en bilulykken. Filmen er meget mystisk og merkelig hele veien. Det er litt uklart hva egentlig som skjer med hovedpersonen. Dette tyder åpenbart om psykiske problemer og en psykose av et eller annet slag.

Jo mer vi nærmer oss slutten, jo mer skrekk får vi. Det blir litt av noen scener der hovedpersonen ser for seg ting oftere og oftere og tilværelsen hennes blir mer og mer likt et mareritt. Vi får en mystisk scene i en klesbutikk der hovedpersonen plutselig føler at ingen rundt seg svarer svarer henne og merker at hun er der. Sluttscenene er bra intense og veldig skremmende og bygger bra opp mot tittelen på filmen. Spøkelsene som jager hovedpersonen er hvite i fjeset med sorte ringer rundt øynene. Selve sluttscenen er også veldig mystisk.

Konklusjon
Filmen holder et lavt tempo, men er ikke så verst gjennomført. Filmen dyrker det enkle og gjør sakene sine veldig stødig. ‘Carnival of Souls’ har ikke mye spesialeffekter men har godt fotoarabeide en guffen atmosfære med overraskende effektivt skuespill for en film med så lavt budsjett. Slutten minner også litt om litt om en annen lavbudjsettsklassiker i George A. Romero ‘Night of the Living Dead’ fra 1968. Alt i alt er dette en ganske fiffig film som fremdeles har noe å fare med. Regissør Herk Harvey har klart å skape en uvanlig effektiv grøsser som skiller seg bra ut i mengden. Jeg trekker dog noe fordi filmen ikke har allverdens med historie å formidle, den føles også litt for treg i midtpartiet, men slutten trekker opp igjen.