Karl og Jonatan er brødre. Alle i hele byen liker Jonatan. Fra begynnelsen av het han ikke Løvehjerte men Løve. Karl kalles for Kavring, siden storebror Jonatan liker kavringer. En dag får Karl fikk vite at han snart skulle dø. Han lider av tuberkulose og er redd for å dø. Som en trøstehistorie forteller Jonatan om landet etter døden, Nangijala. En dag brenner huset de bor i og Jonatan løper inn i huset og redder Karl. De hopper ut gjennom det brennende vinduet, Jonatan dør av fallet men Karl lever videre. Men noen dager senere dør Karl også. Da han våkner igjen er han i Nangijala sammen med Jonatan.

I Nangijala virker alt topp med første øyekast, men noe mørkt ligger å ulmer under. Det finnes nemlig en mann ved navn Tengil som forsøker å underkue folket. Tengil holder folket i jernhånd med de sorte ridderne sine. Det finnes også om et uhyre de kaller Katla, som folk blir kastet til om man ikke vil samarbeide med Tengil. En dame ved navn Sofia sprer de godes budskap over fjellet med duene sine, men det er en forræder i Kirsebærdalen som dreper duene hennes. Orvar i Tornerosedalen leder opprøret mot Tengil, og nå er han tatt til fange av Tengil. Jonatan tenker å befri Orvar. En dag kommer ikke Jonatan tilbake fra Ulvejakt og Karl får en varsling i en drøm. Da legger Karl ut på leting etter sin bror som er ettersøkt av alle Tengils sorte ryttere. Vi skal snart få se at de tapre og modige brødrene Løveherte skal få mye å bety for folket i Nangijala.

Den virkelige verden er ganske grå og trist i fargene med litt broms i bildet. Det skaper en voldsom kontrast til himmelen som ‘Nangijala’ representerer. Der er alt skapt i vidunderlige farger og et idyllisk univers. Vi får noen bergtakende eventyrlandskap når brødrene Løvehjerte drar ut for å befri en fra Katlagrotten. Lokasjonene er såpass naturskjønne og flott at de skaper mye magi bare av seg selv. Filmen er flott filmet med og skaper flere magiske øyeblikk underveis. Elsker det kule skyggearbeidet med hestene som rir på ryggen av bakkekammen foran lyset.

Jeg hadde sett deler av dette i barndommen, men da i form av TV-serien. Dette bygger på en bok av Astrid Lindgren. Filmen er regissert av Olle Hellbom som har jobbet mye med å filmatisere Astrid Lindgrens verker. Dette er både kjærlig og spenstig på samme tid med en episk kamp mellom godt og ondt. Filmen er bra spennende og har stort driv hele veien. Elsker det fengende eventyret i filmen. Mot slutten blir dette mer og mer spennende og vi får se Katla som er meget bra laget for å være skapt på svensk film på slutten av 1970-tallet.

Denne filmen viser hvor langt fremme svensk film var på 1970-tallet. Vi kunne aldri laget slike eventyrfilmer av dette slaget i Norge på denne tiden. Det nærmeste vi kommer denne filmen er ‘Reisen til Julestjernen’ og den er artig nok den, men kommer ikke helt opp mot Brødrene Løvehjertet som er en mer komplett film på flere måter. Både i estetikk og fortellerteknikk. Selve oppgjørsscenen er kanskje den dårligste i hele filmen, men det er vanskelig å lage denne scenen på en annen måte enn det den er løst her uten mye mer kreativt tenkning.

Konklusjon
Dette er mer spenstig enn mange av de andre Astrid Lindgren-filmatiseringene. Her får vi til tider se et småvoldelig fantasyunivers. Likevel er hjertet på den rette plassen i filmen og jeg tror barna vil synes dette er spennende og givende med en god moral i bunn. Elsker det varme og passe spennende eventyret og kampen mellom det gode og det onde. Det er ikke så mange eldre og gode fantasy-filmer, men dette er noe jeg gjerne ville sett mer av, særlig med denne solide kvaliteten og den flotte estetikken.