Roger Cobb overtar et hus etter foreldrene. Hans bror Burke vil kjøpe selge stedet og alle de gamle tingene, imens Roger vil ta vare på minnene slik han lovde sin far og han lovde sin far. Indianeren Ezra mener dette vil roe ned åndene i huset. Men etter at Roger dør som følger av en bilulykke flytter hans kone, Kelly Cobb inn i det gamle huset. Den griske broren til Roger, Burke, klarer å overtale Rogers kone til å selge huset til ham. Burke er litt av en slesk type som jobber for en skruppelløs, tykk, kortvokst kjeltring av en sjef som krever eiendommen til huset...

Dette er den fjerde og foreløpig siste filmen i House-serien. Vi skal til nok et nytt hus. Denne gangen ser huset litt eldre ut og mer spøkelsesaktig. Roger Cobb i William Katts skikkelse er tilbake som han var i første film, men bare i en liten rolle i begynnelsen. Det skjer mye smårart i huset som at Kellys skadede hånd blir som ny igjen da hun rører en lampe. Første skrekkscenen kommer 33 minutter inn i filmen der en hånd kommer opp av en aske på gulvet og griper fatt i Kelly. Da skvatt jeg litt til. Den syngende pizzamannen er også mer irriterende enn morsom. Kelly ser for seg mye rart som en snakkende pizza. Det blir også en dusjscene der dusjen har blod istedet for vann.

Denne filmen skuffer stort i begynnelsen. Ikke har filmen noen god skrekkaktig åpningsscene slik filmene pleier å ha. Historien snegler seg bare avgårde og når vi er kommet en tredjedel inn i filmen er det ikke skjedd noe som hverken er skrekkaktig eller særlig morsomt. Og slik fortsetter filmen også i samme begredelig tempo. Filmen har et nærmest fraværende manus. Dette minner mer om konseptet igjen i den første house-filmen, bare at alt blir mye tregere gjennomføringsmessig.

Filmen føles såpass tam at den blir raskt kjedelig. Dette er til og med dårligere enn forrige film, som ikke var kjedelig bare klisjemessig utført. Filmen er utrolig seigtflytende og blir aldri særlig interessant. Hele veien dreier dette seg om at Burke skal finne en måte å overta huset på, så sjefen hans kan få en lukrativ eiendom å bygge på. Mot slutten får vi vite noen smådetaljer rundt Roger Cobbs død, men bortsett fra det er denne filmen ganske død.

Konklusjon
Dette er den slappeste House-filmen til nå. Ikke er den morsom, ikke er den spennende og ikke er den skremmende. Det betyr at det nesten er ingen grunn til å se denne filmen. Filmen er ikke så dårlig laget, men har bare ingenting å by på. I bunn og grunn er ikke manuset godt nok til å baserer en film film alene på. Og det gjør den både kjedelig og håpløs i deg selv. Dette er mer en nødfilm enn skikkelig underholdning. House 4 fremstår nesten som en dramafilm med små skrekkelementer uten å mestre noen av disse sjangerne til et minimum. Derfor er det det skammelig at produksjon Sean S. Cunningham (Fredag Den 13) har satt navnet sitt på denne trauste filmen.