Ved en tilfeldighet får taxisjåføren Jimmy Tong (Jackie Chan) jobb hos playboymillionæren Clark Devlin. Der får han en regel han må adlyde og det er at han ikke skal røre sjefens smoking. Men når Devlin (Jason Isaacs) kommer ut for en ulykke og havner på sykehus, får Jimmy beskjed om å ta på seg smokingen. Da oppdager han at plagget skjuler en hemmelighet. Og når han har på smokingen tar han Devlins plass i en farlig verden full av spionasje og internasjonale intriger. Med seg på oppdrag får han Del Blaine (Jennifer Love Hewitt), som er like uerfaren som han selv. Jimmy blir med andre ord ufrivillig kastet inn i rollen som hemmelig agent med et oppdrag han ikke vet hva går ut på annet enn et ord Devlin hvisket ham i øret på sykehuset...

I hovedrollen finner vi Jackie Chan og han leverer. Ellers spiller også Jennifer Love Hewitt en ledende rolle i filmen. Hun er mer digg å se på enn en god skuespiller, men passer okei inn i filmen. Men i det store og det hele er det sjarmklumpen og fighteren Jackie Chan som virkelig gjør denne filmen verdt å se. Uten ham hadde dette falt helt totalt igjennom.

Det er en artig tanke at man kan bli om til en agent om man tar på seg en teknologisk dress, men det fungerer ikke så bra i filmen. Dette utgangspunktet gjør en hverdagsliter til en helt som kan alt dressen får ham til å gjøre. Han er til og med bedre enn selv James Bond til de fleste ting og kan omtrent overleve alt siden smokingen har så mye fansy elektronikk innebygget. Vi får se hovedpersonen både synge som James Brown og danse fletta av de fleste på dansegulvene verden over, i tillegg til å mestre slåssing til den store gullmedaljen.

Filmen begynner litt plump med en hovedrollefigur med problemer å snakke foran en pen dame. Akkurat der var jeg i ferd med å avskrive filmen da jeg synes Jackie Chan ikke klarte å levere varene og det ble mer flaut enn morsomt. Men så skjer det noe etter dette. Denne damen er ikke med videre handlingen og da blir problemet bokstavelig talt løst. Derfra og inn er filmen bra morsom, selv om ikke all humor treffer helt spot on. Det gjør denne filmen langt morsommere enn jeg hadde forventet på forhånd. Det er også den fysiske humoren Jackie Chan treffer best på.

Actionsekvensene er dog det beste med filmen. De er ikke blant de aller beste Jackie Chan har levert, men mer enn god nok til å se filmen for. Som vanlig blir det mule kul akrobatikk med Chan i sentrum, men filmen holder seg unna de største og farligste stuntene som Chan gjorde i sin ungdom i Hong Kong-filmer. Men det blir ganske kul slåssing, selv om jeg synes at hovedelementet med den teknologiske smokingen er ganske dårlig. Likevel fungerer filmen greit etter forholdene. Og det er mye på grunn av actionstjernen Jackie Chan som er god til både slåssing og slapstick humor gjennom den. Han kan også levere en morsom replikk til tider, selv om hans engelsk ikke er av den aller beste.

Konklusjon
Alt i alt er dette langt bedre enn jeg først fryktet av en mindre profilert Hollywoodfilm med Jackie Chan i hovedrollen. Det er også moro at en god del av humoren også fungerer. Det gir meg noen ganger en billig latter som forsterker underholdningen filmen gir meg. Jeg ruller en finfin treer på terningen og gir en anbefaling til alle som liker Jackie Chan. Og selv om dette på langt nær er blant hans beste filmer, er det heller ikke blant hans dårligste. I mine øyne treffer ‘The Tuxedo’ ganske bra til tider, selv om den overmenneskelige smokingen ødelegger og blir litt ‘over kill’ i mine øyne.