Forskeren Stephen Arrowsmith (Paul Muller) studerer regenerering av blod gjennom bruk av elektrisitet. Han bor sammen med sin kone i slottet eid av kona Muriel (Barbara Steele). En dag finner Arrowsmith kona som har sex gartneren. Arrowsmith fanger, torturerer, og dreper deretter de to, fjerner hjerter fra deres kropper. Det ser ut til at legen har brukt Muriels rikdom til å finansiere eksperimenter som har å gjøre med blod, elektrisitet og livsforyngelse.

Før hun dør, avslører Muriel at hun er lei av forskeren og har skrevet et nytt testamente. Hun har fjernet ham som arving, men gir alt til søsteren Jenny (Steele igjen), som er mentalt ustabil. Arrowsmith gifter seg med Jenny og planlegger å få assistenten Solange til å drive henne gal. Som betaling skal den eldre Solange få Muriel blod for en transfusjon som vil gjenopprette ungdommen hennes. Jenny begynner å få mareritt, som inkluderer lyden av slående hjerter og Muriels stemme, som oppfordrer henne til å myrde Stephen. Arrowsmith bringer Jenny til doktor Derek Joyce ( Marino Masé ), som blir overbevist om at overnaturlige krefter er i sving...

Filmen åpner med at en røykende mann smiler. En dame sier at med dette løpet kan du ødelegge alle frosker i hele verden. Han svarer med at han ikke liker at hun kommer ned på laboratoriumet hans. Og dermed der spillet mellom ekteparet Arrowsmith i gang. Søsteren Jenny blir viktig i dette spillet. Hennes mareritt er svært ‘spooky’ saker. De involverer Muriels ånd som tar besittelse av Jenny for å ta en brutal hevn!

Regissør Mario Caiano har laget en okei film, og særlig med tanke på at dette er laget såpass lavt budsjett. Igjen får vi en fortelling om den kyniske forskeren. Synes dog begynnelsen er litt rotete og vanskelig å følge med på hva som egentlig skjer. Filmen er passe greit lagt opp og holder handlingen konstant i bevegelse. Det skjer også veldig mye iløpet av filmen, men du skal være litt observant for å skjønne alle detaljer på første gjennomsyn av filmen. Synes nemlig det er rart at noen myrdes før rollefigurene er skikkelig introdusert.

Dette er en grøsser av den gamle sorten med personer med åndelig besittelse, vitenskapelige eksperimenter, utroskap og grådighet. Det er et lite mysterium med filmen, selv om vi antar hva som vil skje til slutt. Skulle gjerne sett at filmen lot være å forklare litt underveis som kunne gjort filmen mer mystisk. Liker ikke at vi får se alle mordene til Stephen Arrowsmith helt åpenlyst. Men på den annen side bygger vi sammen med rollefigurene opp stor irritasjon mot den kyniske Stephen Arrowsmith som vi ønsker skal få smake sin egen medisin.

Konklusjon
Dette er svært mørke saker i gotisk stil. Sluttscenen er sadistisk og for noen etterlengtet. Vi får alt i alt en skrekkfilm som ikke fenget meg så mye som jeg hadde håpet på forhånd. Jeg så dog hele filmen uten pauser, men det går litt tregt underveis og enkelte partier er litt småkjedelige. Synes også at filmen kunne vært noe smartere lagt opp. Jeg skulle ønske vi fikk en bedre historie i bunn. Dette ble litt for typisk til tider, men likevel er dette en grei skrekkfilm å se. Filmen reddes også av Barbara Steele store skuespillertalenter i den krevende rollen som de to søstrene Jenny og Muriel. Hun spiller rollen med glød og innlevelse med indre splittelse i rollefiguren Jenny.