Filmen åpner med forsikringsselgeren som er fast bestemt på å selge en millionær en dyr forsikring. I neste scene ser vi testamentet til millionæren Cyrus J. Rutherford bli lest opp, da han er nylig avgått med døden. Cyrus vil bli oppbevart i en glasskiste i et spesielt rom der han kan se på stjernene i all evighet fra kisten.

Forsikringsselger Albert L. Tuttle (Jack Haley) besøker den avdøde eksentriske millionæren Cyrus J. Rutherford. Han finner ut at Rutherford nylig har dødd, og hans herregård er nå full av slektninger som ifølge testamentet er bundet til å forbli i herskapshuset til et glasshvelv er bygget på taket for å huse den avdøde millionæren som var en ivrig etterfølger av stjernene. Slektningene tror Tuttle er en privatdetektiv som skal se til at alt går rett for seg med oppbevaringen av liket så det ikke forsvinner. Og hvis noen av arvingene forlater huset før dette skjer, vil distribusjonen bli omfordelt: de som skal motta litt, vil få mye, og omvendt. Men noen forsøker å forkludre arven, og litt etter litt får vi også se at sirkuset blir komplett når en morder går løs i huset...

Denne filmen er litt rar. Den har ikke mye horrorscener i seg og fremstår mer som en noen komisk mysteriumfilm med et dryss av grøss. Den inneholder ihvertfall et stort mørkt hus, et lik, en morder og med litt medfølgende tordenvær. Og forøvrig medvirker Bela Lugosi. Bela Lugosi spiller butleren Merkil. Men han er ikke en særlig viktig del av filmen, slik jeg hadde håpet på. Her spiller han mer en koselig eldre mann.

Det blir noen småmorsomme scener i det forsikringsselgeren Albert L. Tuttle merker at mannen han forsøker å selge en livsforsikring er død. Han spør om han kan se millionæren og det får han, men riktignok i en glasskiste. Det setter en støkk i ham, men scenen er mer morsom enn skummel. Tuttle tror alle er gal siden millionæren ligger der død på kontoret sitt.

Han leser en bok i et rom og vi ser noen hender gripe ut rundt nakken på personen.
Og imens han leser forsøker en morder å myrde ham. Denne scenen minner mye om den du finner i den første Skrik-filmen når horrorfilmentusiasten ser på en film på TV imens han kommenterer hva som skjer i filmen. Her får vi dog ikke kommentarer, men heller tanker. Vi får også en medfølgende horrorscene når en morder slår en i svime i et voldsom tordenvær. I hvert lynglimt får vi se konturene av morderen som kommer inn gjennom en glassdør. Og like etter er liket av millionæren.

Filmen er ikke så verst fengende og blir mer og mer horroraktig etterhvert, selv om dette aldri blir i nærheten av skikkelig særlig skummelt. Du får dog noen kule elementer med bilder med øyne som følger med bak, på samme måten som den kule horror-scenen fra Brødrene Dal som skremte meg stort i min barndom. Etterhvert begynner folk å dø og noen forsøker å drukne hovedpersonen.

Konklusjon
Filmen føles som fjærlett horror på mye samme måten som ‘Clue’ fra 1985, bare en del dårligere og mindre komisk. Filmen er helt severdig, selv om Bela Lugosi det er en litt unødvendig bruk av Bela Lugosi i filmen. Han burde heller spilt en mer sentral rolle. Men alt i alt er dette ikke så ille. Jeg ruller en meget forsiktig 3-er på terningen.