Emil er en uheldig liten rakker som gjør mer sprell enn det finnes dager i året. Han bor på gården Katthult sammen med sin mor og far, hans lillesøster Ida og tjenestefolka Alfred og Lina. Når faren Anton setter i Eeeemiiil-brølet, vet hele Lønneberget hva som har skjedd. Da må Emil skynde seg inn i snekkerbuen sin for å slippe unna farens vrede. Der sitter han å spikker en trefigur for hver gang han sitter der, og det kan lett bli noen ganger for dagen. Denne gangen får vi se Emil gjøre mye galt som faren hans ikke liker, men også mye bra for ham og de rundt ham. Emil har i bunn og grunn et stort hjerte og det kommer også frem i denne filmen i tillegg til alt det rare han finner på...

Filmen åpner med at innbyggerne i Lønneberget har samlet inn penger for at de på Katthult kan sende Emil til Amerika, men det vil ikke mor ha noe av. Hun sier hun elsker Emil for den han er. Og iløpet av filmen skal også Emil bevise hva som bor i han, og innbyggerne i Lønneberget får et litt annet syn på den gutten med det store hjertet.

Filmen er basert på Astrid Lindgrens fortellinger om Emil. Dette er oppfølgeren til Emil i Lønneberget som kom året før denne filmen så dagens lys. Igjen er det Olle Hellbom som står for regien. Han gjør sakene sine stødig også i denne filmen, selv om dette ikke kommer helt opp mot første film. Vi får en del nydelig fotoarbeid til tider som den usedvanlig vakre scenen med Emil og Alfred i skogen der solstrålene såvidt titter inn mellom trærne på trolsk vis.

Det blir mange nye streker i filmen slik som tittelen lover. Emil-filmene fra 1970-tallet holder et veldig høyt nivå, men denne andre filmen trekker det korteste strået, selv om den bare er et hestehode bak de andre Emil-filmene. Filmen er ikke like spekket med poenger som de to andre Emil-filmene, men likevel får vi en del magiske øyeblikk i denne filmen også. Vi får mange sanger underveis i filmen.

Her får du oppleve at folk i Småland venter på en komet som skal komme. Vi blir med Emil og familien på markedet og Emil får en leirgjøk. Emil og Alfred plukker kreps. Emil får seg en ny venn som heter Gotfred, som ligner på Emil med like stritt lyst hår. Gotfred er også en nysgjerrig liten rakker. Emil faller gjennom vinduet når han går på stylter nært huset. Du får også se at Emil får en egen hest på usedvanlig vis, og samt at drengen Alfred blir alvorlig syk.

Konklusjon
Igjen får vi en bra minneverdig Emil-film, jeg trekker dog noe fordi filmen ikke når helt opp mot de to andre Emil-filmene fra samme periode. Filmen er tidvis bra morsom, men har ikke samme tempo som første og tredje Emil-film. Derfor ruller jeg en meget sterk firer på terningen og en stor anbefaling for en solid familiefilm som er verdt å se. Med andre ord er dette en film som er lett å bli glad i for barna og med veldig god moral i bunn.