I Florida Everglades lever et par større blekksprutlignende vesen i en undervannsgrotte. De drar mennesker ned til hulen sin, hvor de taper sine ofre for blod. Vi følger lokalbefolkningen i deres møte med disse monsterne. Vi møter Liz Walker (Vickers) og hennes man (Bruno VeSota). De forsvinner sporløst. Steve Benton (Clark) begynner å etterforske deres forsvinning. Hjulpet av kjæresten hans, Nan Grayson (Sheppard), og hennes far, Doc Grayson, oppdager Benton monsternes undervannsgrotte. Det er duket for litt av et oppgjør mann mot monster...

Filmen begynner ute i en sump. Der får vi se en mann som oppdager et stort dyr nede i vannet en mørk natt. Han fyrer av med sitt våpen og forsøker å drepe det og etter en fire fem skudd gir monsteret etter. Mannen drikker da en fortjent sup av sitt brennevin.

Det merkes at vi er i rednecks-land. En mann blir funnet død i sumpen og det er ikke en alligator som har drept ham. I filmen får vi en historie om noen intelligente bleksprutlignende vesen som lever i innlandssumpene. Men de er ikke så lett å lure frem og blir sjelden sett. Det blir også litt kjærlighet i filmen. Filmen har også sin blonde babe i Yvette Vickers skikkelse. Det blir også snakk om å sprenge hele sumpen med dynamitt.

Jeg har en guilty pleasure for monsterfilmer. Dette er dog langt i fra så bra som ventet. Vi får ikke se så mye til kjempeiglene. De er skjult godt i filmen. Filmen er litt nestenfungerende hele veien, og filmen holder lenge på illusjonen med kjempebleksprutlignende monstere. Når vi ser udyrene i nærmere øyesyn er de ikke stort å skryte over. Vi merker at det er en mann i svart gummibukse som spiller monsterne.

Alt er skutt på åtte dager med et budsjett på bare sytti tusen dollar. Dette er med andre ord en lavbudsjettsfilm som tidvis klarer å skape litt drama og spenning. Filmen er nok best når den ikke avslører for mye, men dessverre holder ikke filmen helt inn. Filmen er heller ikke så spennende som jeg skulle ønske. Men for å være så lavt budjsett som dette, klarer denne filmen seg bedre enn du skulle tro på forhånd.

Filmen er også meget kort, med sine såvidt over en time lange spilletid, men virker ganske mye lengre. På slutten blir dette litt for langdrygt, selv for meg. Synes ikke at drivet er det største i filmen og filmens styrke er helt klart i åpningen av filmen som fungerer ganske bra. I selve åpningssekvensen har jeg faktisk litt troen på filmen, men så mister filmen grepet litt etter litt. Vi får også en oppfølgervennlig slutt som ikke falt helt i smak for undertegnede.

Konklusjon
Dette er en real trashfilm, men som klarer å begrense seg noe. Likevel skinner det igjennom at dette har veldig lite å spille på reint manus- og historiemessig. Det blir mye forsøk på å bygge stemning og monsterne er en veldig liten tid av filmen. For det meste foregår filmen på en bar der det snakkes om monsterne og hva de har sett og ikke. Og når vi endelig får se monsterne, så er det et litt for skrøpelig syn.