FBI har samlet sterke bevis mot overhodet i mafiafamilien Romano. Derfor må bevisene ødelegges så raskt som overhodet mulig. Men hvordan kommer en seg inn i FBIs hovedkvarter ubemerket? Mafiaoverhodet kan ikke sende sine førstevalg i sønner Paulie og Peter, siden disse allerede er i FBIs søkelys. Da blir den klønete nerden Corky, familiens eneste triumfkort. Corky lever en fin tilværelse med jobb på et veterinærmottak. Derfor blir overgangen hans stor når han skal blir sendt ut i felten som Undercover-agent for å infiltrere FBI i jakten på å forspille bevisene som kan felle hans familie.

Da jeg var yngre elsket jeg filmen ‘A Night At The Roxbury’ fra 1998. Det er en film som er ratet midt på treet, men som ga meg mye underholdning å se og en film som klikket bra med min humor. ‘Corky Romano’ er ikke like bra som ‘A Night At The Roxbury’, men har sine stunder og er også ganske gøyal å se om du omfavner såkalte ‘Over the Top’-komedier.

Hovedrolleinnehaver Chris Kattan har en komisk utstråling i denne filmen, selv om han drar på litt vel mye i enkelte scener for å showe. Kattan er ikke så dyktig skuespiller og har omtrent samme uttrykk i alle filmene jeg har sett ham i. Det blir mye nervøse fakter og et glatt attitudefjes. Men han klarer å bære filmen, selv om dette nok blir en film som bare går hjem hos den hardcore komediefansen.

Filmen har et passe greit plott med en del å spille på i de tre fraksjonene på dyreklinikken, i mafiafamilien og innad i FBI, som hovedrollefiguren, Corky Romano, har å mestre og sjonglere med. Liker at Corky er såpass klumsete på en ‘Inspector Clouseau’-aktig måte. Det vil si at Corkys mange improviseringer går hans vei til tross for at man aldri skulle tro det. Corky famler i blinde og blir til stor frustrasjon for de som i FBI egentlig har avslørt ham som en falsk agent, men siden sjefen er så fornøyd med arbeidet til Corky, så slipper han unna med nesten hva som helst.

Jeg har notert at filmen ikke har fått den beste kritikken, men i min bok var dette en veldig grei film å se og den fremkaller mer latter enn jeg hadde forventet på forhånd. Om du bare innstiller deg på at dette kan bli for dumt til tider, så er dette passe skrudd til. Handlingen glir da til tider litt for lett for hovedpersonen, og dette er nok noe mange trekker litt for, men i min bok er ikke dette en slik film. Her er det de spøkefulle scenene som gir meg mest å se.

Konklusjon
Som film var dette langt i fra noen mesterverk, men filmen fikk meg til å le flere ganger. Om dette sier mer om min humor som gammel komediefan eller filmens komiske timing, må du nesten bedømme selv når du ser filmen. Om du er klar for å se noe fjærlett underholdning, så er dette en film for deg, særlig om du likte ‘A Night At The Roxbury’, som er mye i samme gaten som dette, bare litt mindre morsom.