Vi befinner oss i en svensk storby et sted på 1970-tallet. Der bor lillebror på syv år sammen med familien sin i en toppetasjeleilighet i en leiegård. En kveld treffer han Karlsson som kommer flygende inn vinduet hans fra taket. Karlsson er en passe tykk, igjennomklok og vakker mann i sine beste år. Han har en propell på ryggen og er en selverklært verdensmester i alt. Han ser også litt rar ut som et barn som er så tynn i håret at han har fått litt måne. Filmen handler om alt det rare den rare lille mannen finner på sammen med Lillebror...

Filmen bygger på en bok av Astrid Lindgren. Igjen er det Olle Hellbom som står for regeien. Themmusikken til filmen er utrolig herlig 1970-talls funkaktig. Ellers er filmen mer nedpå og ikke like spekket på poenger som de beste Lindgrenfilmene. Filmen har heller ikke det beste manuset og den kuleste historien, men det er rollefiguren Karlsson som gjør denne filmen spesiell. Men Karlsson på taket er kanskje den mest irriterende av Astrid Lindgrens rollefigurer. Karlsson På Taket er en utrolig skrytepave. Han er en selvgod og ufordragelig, men finner på mye rart.

Karlsson har nok en eller annen psykisk diagnose som gjør at man nesten synes litt synd på ham i sitt ynkelige vesen. Jeg lurer på mysteriumet rundt Karlsson, hvor han kommer fra og hvem som er foreldrene hans, men det er ikke det minste rart at han ikke har venner. Men lillebror kan Karlsson herse med og han liker Karlsson i mangel av noen andre venner. Men de fleste hadde nok synes at Karlsson hadde blitt for frekk og at han bare tenker bare på seg selv.

Mange barn har livlige fantasier, men tenk om barn for en gangs skyld hadde rett og det utrolige faktisk skjedde slik som i denne filmen. Filmen handler om vennskapsforholdet mellom Karlsson og Lillebror. Lillebror forteller om alt han finner på sammen med Karlsson, men det er ingen som tror han. Og når Lillebror skylder på Karlsson når noe er ødelagt i huset, synes mor at Lillebror fantaserer. Dette tror jeg mange barn kjenner seg igjen i. Vi blir med på mange artige episoder som da Karlsson ødelegger dampmaskinen eller når han skremmer tyver som et flygende spøkelse.

Konklusjon
Alt i alt er dette en passe moro film, men ikke like morsom eller herlig som de aller beste Astrid Lindgrenfilmene. Dette fungerer nok litt bedre i bokform enn som film, selv om filmen har sine kule, morsomme og fine øyeblikk. Slutten er også litt etterlengtet for barna uten å avsløre hva som skjer. Jeg ruller en forsiktig firer på terningen og en anbefaling til de med barn i huset.