Filmen begynner med en herskapsmiddag hjemme hos familien Kessler. Vi følger den velstående Charles Kessler (Bela Lugosi). Hans kone forlot ham for en del år tilbake til fordel for hans beste venn. Det ikke noen vet er at Fru Kessler faktisk er i nærheten. Hun ble reddet npen år tidligere av gartneren Jules, etter at hun og hennes elsker var med i en bilulykke. Nå er hennes mentale helse i ulage og hun blir skjult på sin manns eiendom. Hennes nærvær er en hemmelighet for alle unntatt Jules og hans kone. Og som om ikke det var nok, går en morder også løs på eiendommen...

Når Kessler ser sin kone går han i transe og blir en voldsom morder. Han husker ikke noe fra mordene selv heller og er velvillig med på å hjelpe til om å finne morderen. Ja du får faktisk tidlig i filmen avslørt hvem morderen er. Jeg liker dog ikke denne fortellervinkelen på filmen, der vi hele veien vet hvem som er morderen. Det gjør filmen litt mindre spennende å følge. Hadde satt pris på å få filmen servert som et mysterium istedet.

Filmens tittel er veldig rar, fordi filmen hverken inneholder et spøkelse eller noen usynlig mann. Det vi får her er mer en vanlig morderhistorie som vi følger fra morderens ståsted. Filmen er tydelig laget på et sparsomt budsjett. I den første drapsscenen, er det noen raske kutt mellom en en radio som spiller jazz og Lugosis ansikt som virkelig øker spenningen. Det er også en effektiv skyggebruk i filmen. Mordene er svært kreativt filmet med et av dem der vi får se skygger av hovedpersonen som dreper en dame. Musikken er også svært dramatisk i forkant og under mordene.

Den største stjernen i denne filmen er Bela Lugosi, kjent fra sin udødelige rolle som Dracula i filmen fra 1931. Han gir som vanlig alt i denne filmen og spiller som en meget intens rolle som mannen med den splittede personligheten. Det er Lugosi som gjør at denne filmen blir verdt å se. Det er stor kontrast mellom de ‘to’ rollefigurene som Bela Lugosi spiller i filmen. Den ene en kaldblodig morder og den andre en varm familiefar.

Konklusjon
Alt i alt er dette en helt ok film å se. Filmen er passe greit gjennomført for å være en lavbudsjettsproduksjon, men er del mer thriller- enn horror-preget. Noen scener er ganske virkningsfulle og stilige, imens andre blir mer trauste og tradisjonelle. Liker nok morderscenene best i denne filmen og filmen lider mer i de scenene der de andre rollefigurene forsøker å finne ut hvem morderen er. Selve historien i filmen er heller ikke stort å skryte av. Filmen er også best i første halvdel, andre halvdel roter seg bort i et kjedelig etterforskning for å finne morderen.