Vi får oppleve en ny sommer på Saltkråkan. Denne gangen er det Tjorven som står mest i fokus. Hun begynner med å falle i vannet med alle klærne på. Da redder selvsagt hunden Båtsmann henne og får henne trygt inn på land. Men den som får mest oppmerksomhet i filmen er selungen Moses. Tjorven får nemlig denne selungen av farbror Vesterman, og blir overlykkelig. Men den lille sjarmklumpen Moses skal skape mye misunnelse og splid på øya...

Når en Peter Malm som viser seg å jobbe på Zoologisk institutt i Uppsala ankommer øyen, blir det kaos. Malm er på utkikk etter en sel. Vesterman ser en mulighet til å tjene penger og derfor tilbyr forsegle Moses til Peter, selv om han egentlig har gitt bort selen til Tjorven. Dette går ikke Tjorven med på å gjemmer Moses. Det oppstår også søt musikk mellom Malin og Peter. Og når også Båtsmann får skylden for å ha drept Pelles kanin. Men kan egentlig verdens fineste hund ha drept en kanin? Da blir i alle fall dramaet komplett på den ellers så idylliske øya.

Vi skal tilbake til Saltkråkan i denne første spillefilmen basert på Astrid Lindgrens fortellinger om øya Saltkråkan og de som bor der. Filmens rollefigurer, med noen få unntak, er de samme som fra TV-serien ‘Vi på Saltkråkan’ fra 1964. Den serien ble sendt på NRK og ver noe undertegnede ser tilbake på som svært gode barndomsminner.

Det er idyllisk på Saltkråkan. Måkeskrikene og bølgeskvulp høres i bakgrunnen hele veien. Vi får en seiler som ankommer øya i det Tjorven kysser en frosk. Derfor tror hun at han er en prins. Men i Malins øyne duger Peter Malm, selv om han ikke er en virkelig prins. Filmen har en del sjarme til tider, og vi får også litt mer tid med de kjente og kjære rollefigurene fra Saltkråkan, men dette er mer ymtet på barna enn for de voksne. Vi følger som vanlig Melkersson-familien og Grankvist-familien. Fløytemusikken fra TV-serien er også beholdt i denne første Saltkråkan-filmen.

Konklusjon
Jeg får iallefall en del sommerfølelse å se av filmen, men dette har tapt seg litt med årene. Men likevel er dette en grei barnefilm som sikter seg inn mellom tre og fire på terningen. Filmen har ikke så høyt tempo og mer bakoverlent i fortellingen. Den norske dubbingen er ikke å anbefale, da er den svenske originaltalen virkelig å foretrekke. Der får du oppleve Tjorven som bruker sin vanlige frase ‘“Navn”, vet du hva?’, på meget sjarmfylt barnevis. Dette gir oss en god gammeldags sommer slik man nesten ikke får lengre fritt for mobiltelefoner, internett og ellers elektroniske ‘dubeditter’ av noe slag.