Året er 1961 og 16 år gamle Jenny står på terskelen til voksenlivet. Hun synes ungdomstilværelsen er kjedelig og kan knapt vente på å bli voksen. Jenny er også en flittig skoleelev, og gjør det skarpt i alle fag med unntak av latin. Hun drømmer om å studere på universitetet i Oxford. Hennes foreldre har også høye ambisjoner for Jenny og de er ganske strenge med henne for å beskytte henne.

Men en dag blir tilværelsen til Jenny snudd helt på hodet. En mann i 30-årene tilbyr Jenny å sitte på med på en regnværsdag. Han heter David og er finner raskt tonen med Jenny. David er svært sjarmerende og klarer til og med å komme på godfot med Jennys konservative foreldre. Det Jenny elsker med David er at han han er så morsom å være sammen med i tillegg til at han introduserer henne for en ny verden med klassiske konserter og sene middager sammen med hans venn og forretningspartner Danny, og Dannys kjæreste. Han overtaler Jennys foreldre til å la ham ta henne med til Paris for å feire 17-årsdagen hennes. Jenny blir blendet av den nye tilværelsen og dette kan også endre fremtiden hennes...

Dette er oppveksthistorie som tar plass på begynnelsen av 1960-tallet. Men selv om filmen omhandler 1960-tallet er dette en tidløs historie som ikke overfokuserer på tiden den er fra. Filmen er basert på memoarene til journalisten Lynn Barber med et manus skrevet av forfatteren Nick Hornby, som har skrevet berømte bøker som ‘Gutter er gutter’ og ‘High fidelity’. ‘An Education’ er en flott film med interessante og naturlige rollefigurer. Vi får en lys, fin og fornøyelig historie som begynner nærmest som en drøm for Jenny som får en flying start inn i voksenlivet. Regien er ved den danske Lone Scherfig. Hun har fra før gitt oss filmen ‘Italiensk for begynnere’ og et par år etter denne kom ‘One Day’ ut.

Hovedrollefiguren Jenny er en smule naiv, men det er jo vanlig hos jenter i så ung alder som får alt hun ønsker opp i hendene. Det kommer også en tvist mot slutten av filmen som gjør filmen mer interessant. Liker også at filmen ikke fokuserer så mye på sex og moralen er grei i filmen med en liten pekefinger for de som later som forsøker å fremstå bedre enn det de er. Men heldigvis er dette alt annet enn tungt materiale og filmen dveler ikke ved problemene. Det gjør filmen lett å like mer i feel-good-land.

Konklusjon
Dette er en flott gjennomført film som underholder greit. Filmen innehar også solide skuespillerprestasjoner. Spesielt hos Carey Mulligan, som er svært sjarmfull i front og ligner på en ung Audery Hepburn i både type utseende, sjarme og vesen. Mulligan bærer omtrent filmen på sine egne skuldre og viser at hun også er moden for større oppgaver. Uten Mulligans sjarme kunne nok dette falt litt igjennom. Men til tross for at filmen føles god, mangler dette det siste lille ekstra for å få dette virkelig til å gnistre. Jeg trekker noe fordi filmen glir for lett i perioder. Men ender på en meget sterk firer på terningen.