Imens Melker og Malin er i byen fordi Malin skal ha barn, skal Skrållan, Pelle, Tjorven og Stina bo hos tante Greta på Kråkskär. Når de ankommer huset til Tante Greta finner de et brev. Det viser seg at tante Greta er fraktet til sykehus med brukket ben. De kan ikke bli i huset til Greta en uke alene, så de bestemmer seg for ta båten hennes, men når bensinen tar slutt blir de tvungen inn på til nærmeste øy. Der fortøyer de båten, men Skrållan skal bare binde fast båten på nytt for å bevise at hun også kan knuter. Det ender med at båten siger ut på den åpne sjøen. Men det viser seg at de ikke er alene på øya...

En robåt med noen skumle typer lurer i farvannet. De smuglerne er to menn som er svært karikerte som skurker i tegnefilmer eller tegneserier, med en veldig dum fyr som gjør alt drittarbeidet og en veldig lat fyr som bare kommanderer. De to skurkene er omtrent som barn å regne. Det gjør dette mest egnet for barn som publikum også. Smuglerne oppholder seg på samme øy som ungene. Skrållan kommer over dem tilfeldig. Hun blir venn med de to smuglerne og får mat av dem om hun klarer å holde dem hemmelig.

Astrid Lindgren har laget mye bra barnelitteratur, men dette fungerer nok bedre i bokform enn på film. I alle fall har ikke denne filmen så mye å stille opp med mot de beste Lindgren-filmatiseringene. Filmen forsøker å spille maksimalt på sjarmen til Skrållan. Regissør Olle Hellbom viser at han kan lage greie filmer, men disse Saltkråkan-filmene er ikke allverdens. Da liker jeg bedre Emil-filmene fra 1970-tallet. Der er filmkvaliteten en god del høyere. ‘Skrållan, Ruskprick og Knorrhane’ har heller ikke det største tempoet.

Igjen får vi en idyllisk sommerfilm. Men denne gangen får vi se en annen øy enn Saltkråkan. Men de voksne er ikke med i denne filmen. Det gjør at denne filmen føles litt fattigere og mindre variert enn vanlig. Moralen i filmen er dog bra. Filmen blir veldig begrenset av at ungene bare oppholder seg på øya som de er fanget på. De får dog utfordringer med å skaffe seg mat og det med at de er fanget på denne øya uten at noen vet hvor de er, er kanskje det mest dramatiske i hele denne filmen.

Filmen faller for å bli for barnevennlig. Det er omtrent ikke noe spenning i denne filmen, til tross for at filmen inneholder smuglere. Disse smuglerne er nemlig totalt harmløse og prøver å lure barna, men det er heller barna som lurer smuglerne. Etterhvert slutter smuglerne og ungene fred. Med andre ord er dette en film som passer bedre for de små ungene som har lært å snakke. Du får også filmen med norsk dubbing, selv om den svenske og sjarmerende originaltalen er å foretrekke.

Konklusjon
Alt i alt er dette en helt ok film som anbefales helst for barn rundt skolealder og yngre. Filmen passer nok best om du har sett de andre filmene først siden du da kjenner rollefigurene fra før. Det er dog ikke så mye nytt i denne filmen utenom de tafatte smuglerne som godt kunne vært skumlere. Barn tåler mer spenning enn det denne filmen gir dem. Jeg ruller en svak treer på terningen og gir en anbefaling til deg som elsket TVserien om Saltkråkan som liten eller du vil ha noe enkel og trygg underholdning for barna dine.