Madicken er en jente på syv år som bor på stedet Junibakken i utkanten av en liten by. Hun bor i et herskapelig hus sammen med mor, far, hennes søster Lisabet og tjenestejenta Alva. I nabohuset bor Madickens beste venn Abbe Nilsson. Han er ikke like rik som familien til Madicken, og faren hans drikker opp mye av det familien tjener. Filmen skildrer våren og sommeren på Junibakken.

Alt begynner med at Madicken våkner opp om morgenen og sover lenge selv om hennes søster spikrer ved siden av sengen. Søsteren til Marikken, Lisabet, mener at søsteren ikke klok. Ellers skjer det en masse saker på Junibakken. Det blir bål på Junibakken og feiring av at våren kommer. Madicken er akkurat begynt på skolen og viser at hun er lærevillig. Det blir en skikkelig rivalisering mellom Madicken og Luse Mia.

Madicken er en skikkelig tøffing. Hun tør til og med å balansere på skoletaket. Vi blir også med da Madicken får lus og må avluses. Vi blir med på en flygemaskinsoppvisning. Mange i bygden ser et fly for første gang. Abbe får lungebetennelse som var svært alvorlig før i tiden.Borgermesteren får gjennomgå etter ha blitt så redd at han gjorde fra seg når han tok en loop med et fly han satt på med.

Jeg husker godt da jeg så TV-serien Madicken på barne-TV da jeg var liten. Likte godt Astrid Lindgrens historier om den spesielle og sterke jenta Madicken og alt det rare hun finner på. Dette fremkaller fine barndomsminner. Selv themesangen vekker også store barndomsminner og er veldig herlig. Vi får en fin fortelling om hvordan det var i gamle dager. Da Astrid Lindgren var liten.

Filmen vekker sterke reaksjoner i meg når Luse Mia er dum mot Madicken på grunn av at hun er misunnelig på henne. Slik urettferdighet har alltid engasjert meg og særlig når barn oppfører seg slik mot hverandre. Det smerter mitt hjerte når en utestenges og alle får sjokolade og glansbilder utenom en. Liker også at Madicken ikke tar igjen på Luse Mia med samme mynt men har medynk for jenta.

Det er friskt med en ny regissør. Göran Graffman gjør et bra arbeid med denne filmen på regien. Skuespillerne gjør også en solid innsats inkludert alle barneskuespillerne med Jonna Liljendahl i spissen som Madicken. Allan Edwall er også kostelig som alkoholikeren Herr Nilsson. Han spiller en solid rolle med utstråling. Det er ikke rart at Edwall ble en Astrid Lindgren-yngling som er med i de fleste av filmatiseringene av hennes bøker.

Historien som fortelles er veldig engasjerende på flere plan. Filmen er både spennende, morsom og overraskende sterk til å være barnefilm. Dette er med andre ord topp underholdning som familiefilm. Liker at filmen også beholder realismen opp i historiefortellingen og ikke faller for fristelsen til å gjøre dette til en standard og ‘snillifisert’ barnefilm. Her får vi rollefigurer som oppleves som ekte mennesker i flere lag i samfunnet.

Jeg liker veldig godt hvordan Madickens mor er en rettferdighetens bekjemper og for henne betyr det ikke noe om man er fattig. Dette har også smittet over på Madicken som er en som har et stort hjerte og tenker på alle rundt henne. Det gjør henne til et flott forbilde for alle barn. Den fisefine borgmesterinnen er med på å beholde klasseskillet i samfunnet med sine holdninger. Som at bare piffen får komme på ball og der samler hun inn penger til de fattige for å komme i et bedre lys. Vi får se hvordan Madickens foreldre tar avstand fra borgmesterinnen når hun går for langt.

Konklusjon
Filmen full av fine øyeblikk og denne Lindgrenfortellingen er en av de som fenget meg mest. Synes også at den norske dubbede versjonen ikke er så verst, selv om den svenske originaltalen er best. Dette er en levende og naturlig barnefilm med gode verdier i bunn. Det gjør dette til en nærmest sikker vinner hos barna. Og selv om filmen foregår for omkring 100 år siden, er problemstillingene de samme for barn i dag. Det gjør at barn lærer en del av å se filmen om hvordan man bør oppføre seg mot de rundt dem. I mine øyne er dette noen av de beste Astrid Lindgren-filmatiseringene.