Den lille jenta med det store temperementet  
Lotta er nesten fem år gammel. Hun bor sammen med sin mor og far, hennes to storesøsken Mia og Jonas og bamsen sin i et hus i Bråkmakergata. Lotta er sint og lei seg fordi de andre mener hun er for liten til en rekke ting som Mia og Jonas får gjøre. Det synes Lotta er urettferdig. Hun vil også ha sykkel, gå i butikken når hun er syk og gjøre mer som hun vil. Vi blir med den egenrådige jenta, Lotta, i sine siste dager som fire år og litt over i hennes tilværelse som femåring...

Astrid Lindgren har skrevet bøkene om Lotta fra Bråkmakergata. Alt starter med øsende, pøsende regnvær. Lotta er forkjølet og blir bedt om å holde seg inne. Hennes søsken drar til butikken for å kjøpe karameller, og det synes Lotta er dumt. Hun tar på seg regnfrakk og sydvest og løper til butikken. På vei hjem hopper hun i alle dammene og da blir mor ganske så sint. Om natten må Lotta ta hostemedisin, men det vil ikke Lotta ha.

Lotta er en ganske sjarmfull unge. Hun er en meget bestemt ung jente som ikke skjønner hvorfor ting hun gjør kan bli oppfattet som rampete eller dumt, når Lotta bare tenker å gjøre det beste i all sin naivitet. Lotta er som en slags Emil-variant bare i jenteform og litt yngre. Hun føler det som om verden går litt mot henne hele tiden og at hun alltid må yte motstand mot de problemene som begrenser henne. Det faller ikke alltid helt i god jord. Det er så mange ting man ikke får lov til når man bare er nesten fem år. Man får ikke en gang lov til å si fy farao, selv om Lotta ikke mener det er noe dumt i det.

Vi blir med på mye sammen med Lotta og familien gjennom filmen. Familien drar på utflukt og der blir det mye dramatikk. Lotta har bursdag og ønsker seg så sterkt en sykkel at hun stjeler en stor sykkel av naboen for å lære seg å sykle. Vi blir også med Lotta når hun kjører tog på besøk til bestefar og bestemor.

Regien er ved Johanna Hald og hun lykkes ganske greit i å lande denne filmen. Filmen er filmet i Vimmerby i fornøyelsesparken ‘Astrid Lindgrens Verden’. Grete Havnesköld dannet et flott og sjarmerende midtpunkt for filmen. Dette er en fin film for de litt yngre barna som har lært å snakke. Tror mange barn kan kjenne seg igjen i Lotta. Særlig om de har eldre søsken. Rollefiguren Lotta har alltid en artig kommentar på lur, selv om det hun ikke alltid vet selv at hun er morsom. Man vet aldri helt hva Lotta kan finne på. Hun tar etter de rundt seg og missforstår en rekke ting slik barn gjør. Det blir det mye humor av.

Konklusjon
Filmen om Lotta er en realistisk film som tar barn på alvor. Vi følger den temperamentsfulle Lotta og hennes påvirkning på familien sin. Det blir det mange artige situasjoner av. Filmen er veldig episodisk inndelt og hopper noe i tid hele veien. Filmen blir fortalt i et behagelig tempo og er ikke veldig låst fast i tid, selv om dette skal foregå på 1950-tallet. Musikken er også alt annet enn 1950-talls utført av Stefan Nilsson. Skuespillet er også bra med en troverdig og sjarmfult anker. Likevel er det noe som mangler for dette blir den klassikeren som mange av de andre Astrid Lindgren-filmene, men fult ut en severdig barnefilm. Jeg ruller en svak firer på terningen for en absolutt godkjent Astrid Lindgrenfilm.