Paul er en forfyllet forfatter som sliter med skrivesperre og sorg etter at kona hans forlot ham. En gang i tiden hadde han en bestselger, men brente seg på et prosjekt der han skulle lage et manus ut av boken sin. I prosessen ble han skvist ut og det eneste som ble igjen av boken hans i filmen som ble laget var tittelen. En dag møter han på den mystiske omstreiferen, Jack, som redder Paul fra en lastebilsjåfør, som er sint på Paul etter at han nesten drepte ham på veien. Som takk ber Paul, Jack med seg hjem. Jack betaler tilbake for at han får bo der med reparasjoner på huset. Jack blir mer og mer interessert i livet til Paul. Og snart snur stemingen og Jack begynner å ta styringen i Pauls hus...

Første halvdel av filmen er litt mindre engasjerende, men er nødvendig for å skape linken til andre halvdel som er desto mer spennende. Halvveis inn i filmen endrer stemningen seg nemlig totalt. Det begynner å bli mer og mer interessant i det Jack forsøker å hjelpe Paul til å skrive en historie. Etterhvert får Paul bokstavelig talt kniven på strupen, og da oppdager Paul at det er noe som ikke stemmer med Jack. Jack tar over kontrollen og Paul blir fange i sitt eget hus. Det bygger med andre ord opp mot mye spenning mot slutten av filmen.

Jeg liker at filmen forsøker å leke med oss og hva vi opplever underveis i filmen. Det er flere tvister i filmen som er med på å bevare spenningen. Filmen er også ekstra interessant mot slutten uten at jeg skal si hva som skjer. Jeg kan i alle fall si at dette føles litt forvirrende til tider når vi får hele opprullingen av hva som virkelig foregår. Vi får en spennende historie der det er vanskelig å vite hvem denne omstreiferen, Jack egentlig er. Vi får også et sammensatt bilde av Paul underveis i filmen også.

Regissør Brian Goodman står fra før bak spillefilmen "What Doesn't Kill You" fra 2008 med Mark Ruffalo, Ethan Hawke og Amanda Peet. Denne gangen har han fått med seg en annen Hollywood-yngling i Antonio Banderas, i tillegg til det kjente fjeset, Jonathan Rhys Meyers. Jeg synes både Banderas og Rhys Meyers fungerer utrolig bra i filmen. De viser seg begge som solide skuespillere. Den gode kjemien mellom de to hovedrolleinnehaverne blir veldig tydelig i Black Butterfly. De bærer virkelig denne filmen på sine skuldre og gjør dette verdt å se.

Konklusjon
Alt i alt er dette en spennende film med et passe skrudd til konsept som leker med rollefigurene. Historien bygger seg sakte men sikkert opp og har sine kule øyeblikk underveis i filmen. Jeg liker veldig godt atmosfæren i filmen. Filmen har også et passe forseggjort fotoarbeide med flotte fjellområder og natur som ligger som et bakteppe i filmen. Det er heller ikke lett å si hva som skjer rundt neste sving i filmen. Det gjør dette til en uforutsigbar film med et kult manus som kommer mer og mer til sin rett jo mer man nærmer seg slutten. Likevel er nok dette en film som fungerer best første gang man ser den, men til gjengjeld er den ganske fiffig da om du liker litt tilskrudde thrillere. Men jo mindre du vet om filmen på forhånd, jo bedre kan dette føles. Men dette er nok en jokerfilm av grunner jeg ikke skal avsløre, men du får en greit gjennomført film som fungerer etter hensikten.