Blinde Wally Karue og døve Dave Lyons veier krysses i det de begge blir kolleger i en aviskiosk. Ingen av dem liker sitt handikap og later som om de ikke har noen begrensninger. En dag skjer det noe skjebnesvangert på jobben. Wally ekspederer en kunde som legger igjen en spesiell mynt i tipsbegeret til kiosken. Like etter hører Wally et skudd og lukter en spesifikk parfymeduft, og Dave ser ikke drapet av kunden, men får med seg en dame i rød kjole som forlater bygningen.

De to sliter når de skal forklare seg for politiet og når Wally også skylder store summer penger og politiet mener det kan være motiv nok sitter de virkelig i klisteret. Nå mener Wally at den eneste sjansen de har er å rømme. Og det gjør de på fiffig vis. Men da får de ikke bare politiet i hælene, men også morderne som er ute etter den spesielle mynten og gjør hva som helst for å få tak i den. Da spørs det bare om de stae Wally og Dave klarer å jobbe sammen for en gangs skyld...

Jeg husket denne filmen som morsom, men ofte når man ser igjen slike filmer blir man skuffet, men denne filmen har overraskende mange gode poenger. Filmen er også veldig morsom til tider. Det er en absurd blanding av rollefigurer med forskjellige egenskaper. Konseptet er jo svært vagt, men med gode skuespillerprestasjoner gjør dette virkelig jobben sin. Jeg synes filmen har fått omtrent maksimalt ut av konseptet.

Jeg ler høyt av en del av poengene i denne filmen. Det er kostelig når den døve sitter som passasjer med håndjern imens han skal fortelle den blinde hvordan han skal kjøre. Replikkene er også meget morsomme som at den døve sier til den blinde at han må se på veien og ikke på ham. Det blir mye klabb og babb med at rollefigurene blir tvunget til å spille på lag.

Dette er en komedie for voksne med banning og noe nakenhet. Vi får blant annet Gene Wilder i en frekk scene der han med ereksjonen sin later som han har en revolver i lommen og får en barmfager kvinne til å slippe håndklet sitt så han får en titt på godsakene i tillegg til å lure til seg et kyss.

Wally blir spurt av den flotte kvinnelige morderen om han har et siste ønske før de skyter ham. Da smeller det fra Wally: ‘I suppose a fuck is out of the question?’. Og slike kommenterer har Richard Pryor i hopetall i denne filmen i tillegg til at han banner og oppfører seg så politisk ukorrekt man kan være som blind. Heldigvis skaper Richard Pryor en sjarmfull rollefigur som veier opp for Davs irriterende og morsomme måte å takle hverdagen på.

Richard Pryor spiller utrolig solid i denne filmen. Han har det komiske og tomme blikket igjennom hele filmen. Pryor er god både på fysisk komikk og å servere poenger. Det gjør han meget skikket til å være en av hovedrollene i denne filmen. Den andre halvparten består av Gene Wilder som har vist mange ganger før at han er en meget god skuespiller og har god erfaring med komedie gjennom en rekke av Mel Brooks filmer.

Konklusjon
Du må elske typiske og tullete komedier for å virkelig sette pris på denne filmen, men om du gjør det er dette en veldig underholdende film. Richard Pryor og Gene Wilder kjører virkelig showet i denne herlige komedien. Jeg har bra sansen for begge skuespillerne, men synes det er Pryor som skaper mest komikk og sjarme i filmen og Wilder blir mer hans solide men viktige medspiller. Poengene sitter løst og det er mange av dem. Det gjør dette til en artig komedie som er lett å le av.