Doktor Bernard Adrian jobber forsker på hunder, men vil aller helst tjene menneskeheten. Hans største besettelse er å finne en vaksine mot polio. Forskeren har funnet et serium som virker mot Polio, men det involverer at han trenger ryggmarg fra mennesker for å kunne utvikle serumet. Og når et sirkus kommer til byen, skaper det mye ståhei. Og særlig når en stor ape rømmer fra sirkuset og terroriserer byens innbyggere. Apen bryter seg inn i doktor Adrians laboratorium, og legen klarer å drepe apen før den skader noen i huset. Dette setter Adrian på en fiks ide. Han vil bruke apens pels og hud til å skjule seg som det rømte sirkusdyret og myrde bymenn for å trekke ut spinalvæsken av dem til serumet mot polio. Dermed vil apen klandres for mordene og ikke legen selv....

Merkelig nok er dette basert på et skuespill av Adam Shirk. Det virker for meg som om bakgrunnsmaterialet er alt for svakt, og historien er meget tynn. Samarbeidet mellom horrorstjernene Boris Karloff fra Frankensteinfilmene og forfatter Curt Siodmak er ikke særlig imponerende i denne filmen, selv om Siodmak skulle treffer blink med skrekkfilmklassikeren, The Wolf Man, for Universal samme år. Boris Karloff spiller dog greit som Doktor Bernard Adrian og apen, men resten av filmen er ikke stort å skryte over.

Filmen er på grensen til kul flere steder, men mangler en bra nok historien i bunn. Det gjør fortellingen føles svært treg og lite interessant. Igjen får vi den samme gamle leksen om den gale forskeren som forsøker å tjene menneskeheten, men som samtidig trår over en god del etiske grenser i sitt arbeid. Vi knyttes heller ikke godt nok til Bernard Adrian og han er så hyggelig ellers at det er rart at han skulle myrde mennesker for å fullføre sitt arbeid. Jeg synes dette plotelementet ikke fungerer helt etter hensikten i filmen. Det føles med andre ord alt for billig.

Konklusjon
Filmen forsøker å gjøre alt så enkelt som mulig og det resulterer i en film som forsøker å fremstå som en klassiker, selv om filmen er laget med mer sparsomme midler. Men selv om filmen omhandler en mann i apekostyme som myrder, er dette alt annet enn dramatisk. Dette er det nesten rart hvor kjedelig denne filmen egentlig fremstår. Det er også mange blindspor i filmen som de rampete barna vi følger i begynnelsen av filmen. De kunne spritet opp filmen med å følge dem imens de bøllet med forskeren. Sluttscenen er dog passe dramatisk og skaper et lite øyeblikk, selv om den ikke er av det aller beste slaget og heller ikke særlig overraskende.