Madicken er på vei hjem fra skolen til Junibakken. Der bor hun med sin mor, far, lillesøster Lisabet og Alva. Junibakken ligger i en utkant av den lille byen. Onkel Nilsson er alltid så livlig når han ikke er sur. Det beste med Onkel Nilsson er at han er faren til Abbe, som Madicken er veldig glad i. Abbe forteller spøkelseshistorier til Madicken, og han hevder at bare folk som er synsk kan se spøkelser. Madicken må snike seg ut på kvelden for å se på spøkelser med Abbe som forsøker å skremme Madicken.

Madicken får problemer med sine løgnhistorier om en rampegutt i klassen som hun dikter opp for å ha noen å skylde på når hun gjør noe galt. Og når hun blir avslørt lover Madicken å aldri mer lyve mer. Vi får også oppleve at Madickens mamma har bursdag og det betyr utflukt. Der får familien brynt seg på noen innpåslitne kuer. I tillegg seter Lisabet fast en ert i nesa og må til doktoren. Det blir slåsskamp mellom Madicken og Mia. Madicken forsøker å fly fra taket med paraply. Det ender ikke bra. Og som vanlig synes Lisabet at Madicken ikke er klok og at det har hun aldri vært...

Jeg elsket den første filmen om Madicken som i mine øyne er en av de beste barnefilmene fra Astrid Lindgrens verden. Vi får også en Madicken som ikke er uten feil som barn flest. Jeg tror barn identifiserer seg lett med Madicken. Det jeg liker med Madicken-filmene er at moralen er god og at barna lærer hva de ikke bør gjøre og hvordan de bør ta vare på de rundt seg. Denne andre filmen har også flere store høydepunkter, men ikke like mange som den første filmen. Det kan komme av at den er mye kortere enn første omgang.

Igjen får vi en fin familiefilm med Madicken. Forfatter av Madicken er Astrid Lindgren og hun er selv forteller i filmen. Jeg elsker rollefigurene i Madicken-filmene. De i seg selv er god nok grunn å se denne oppfølgerfilmen alene for. Barneskuespillerne er ganske gode og så har filmen også den dyktige skuespilleren Allan Edwall som er solid som fylliken Onkel Nilsson. Filmen er regissert av svensken Göran Graffman. Jeg vil si at Graffman treffer bra med denne filmen. Liker hvordan ting fremstilles både troverdig og at du får gode og spennende handlingsmomenter med godt driv.

Konklusjon
Dette er en ypperlig og sjarmerende barnefilm. Regissør Göran Graffman klarer med andre ord å følge opp suksessen fra første Madicken-film. Det gjør ‘Marikken på Junibakken’ til noe barna kan bli glade i og et trygt alternativ når du vil servere barn en film. Alt er filmet i sjarmfulle omgivelser og forteller om en tid for nesten 100 år siden. Jeg elsker Astrid Lindgrens fortellinger om Madicken. De er både klassisk og underholdende for liten og for stor. Jeg liker at filmen ikke overdriver og heller skaper en naturlig og troverdig atmosfære. Rollefigurene føles også levende og er ikke overspilt på noe som helst måte. I mine øyne er Madicken-filmene svært vellaget og holder seg godt den dag i dag.