Vi befinner oss på 1930-tallet. Den vesle, rødhårete jenta Annie vokser opp på et slitt og trist barnehjem i New York. Bestyrerinnen er en alkoholisert og ondskapsfull dame. Hun forsøker til stadighet å knuse barnas håp og drømmer om å bli adoptert. Annie har hatt utallige rømningsforsøk fra barnehjemmet før hun en dag møter en kvinne som skal forandre livet hennes for all tid. Mangemillionæren Oliver Warbucks skal ha en foreldreløs unge boende hos seg en uke for å bedre sitt image. Annie er heldig da valget faller på henne, selv om Warbucks egentlig hadde sett for seg en gutt. Annies største ønske er å finne igjen sine biologiske foreldre, og gjennom oppholdet hos Warbucks støtter han henne i denne saken og utlover en dusør på 50 000 dollar om de rette foreldrene blir funnet. Det skaper et voldsomt styr med en hel flokk med par som prøver lykken. Finner Annie familien sin og blir det helt som hun hadde drømt om?

Det stikker også godt i hjertet å få slike fortellinger om stakkars foreldreløse barn som ikke har hatt det lett i oppveksten og er på barnehejm fordi foreldrene ikke har råd til å ta seg av dem. Annie er en slik jente og hun fremstår som veldig kul og sjarmfull. Liker livligheten og attityden til Annie som rollefigur. Hun er et flott forbilde for alle jenter, som både gatetøff og med et stort hjerte i bunn. Vi får en fortelling om Annie som er sterkt knyttet til alle de andre foreldreløse barna på barnehjemmet. De henger sammen i tykt og i tynt og føles som det eneste Annie har av venner. Etterhvert får også Annie seg en hund i løshunden Sandy.

Aileen Quinn er filmens ubestridte stjerne. Hun spiller Annie på en meget sjarmfull måte. Dette kan minne om en slags mer oppdatert Oliver Twist bare med en jente i begynnelsen, men går en annen vei etterhvert. Særlig scenene fra barnehjemmet minner om Oliver Twist. Det er hjerterått å være på et barnehjem av dette slaget. Særlig når bestyrerinnen drikker mer enn hun bryr seg om barna. Hun kjører et knallhardt regime og blir spilt på en solid måte av Carol Burnett. Miss Hannigan som bestyrerinnen i filmen heter, er en figur vi avskyr i filmen, men samtidig også fremstår så stakkarslig der hun hevner seg ut over barna for hennes manglende evne til suksess i livet.

Filmen bygger på Broadway-musikalen fra 1977 om Annie med samme navn som filmen. Den er igjen basert på tegneseriestripen ‘Little Orphan Annie’ fra 1924 av Harold Gray. Historien er ganske klassisk i filmen, men likevel er de mange sangnummerne som gjør denne filmen så magisk og spesiell. Dette er nemlig en musikalfilm. Sang, musikk og dans får mye tid i filmen og vi får med alle de kjente og kjære sangene fra musikalen som også har vært veldig populær i flere tiår her til lands. Sangene er svært magisk utført og er sanger det er vanskelig å ikke synge med på. Særlig de mest kjente sangene som ‘Tomorrow’ og ‘It's a hard knock life’ som må sies å være veldig feel-good-pumpende sanger med småtriste tekster.

Konklusjon
Regien er ved storfilmregissøren John Huston som står bak klassikere ‘Malteserfalken’, ‘Afrikadronningen’ og ‘The Asphalt Jungle’. Men til tross for at filmen ble ganske populær, mangler den noe for virkelig å glimre. Likevel er dette en ganske forseggjort film som det er vanskelig å ikke like. Filmen er veldig hjertevarmt gjennomført med lite virkelig problematiske scener. Men noe motstand blir det dog for Annie underveis i filmen. Filmen flyter dog ganske lett og er godt tilpasset barn som en real familiefilm. Det er også mange flotte øyeblikk underveis i filmen, men dette var ikke helt i toppfilmmodus hele veien. Med andre ord er en del av Oliver Twist-filmatiseringene en del mer klassisk og mer magisk enn dette. Men sangene er magiske og rollefiguren Annie er det vanskelig å ikke sjarmeres av. Det gjør dette til en film mange vil elske og virkelig falle for.