Vi følger Bosse. Han jobber og tjener bra som konsulent i et reklamebyrå. Hans store drøm er å bli forfatter og på si jobber ham med en roman, men det går tregt. En dag slutter han rett og slett i jobben sin for å få mer ro til å skrive bok. Under bokskrivingen treffer han tilfeldigvis en ung dame på et spisested. Det ene leder til det andre og snart er Lena og ham blitt et par. Og det blir det lett baby av...

Jeg er fan av mange av Lasse Hallströms filmer. Blant mine største Hallström-favoritter finner vi filmer som ‘Mitt liv som Hund’, ‘Siderhusreglene’ og ‘Hva er det med Gilbert Grape?’. Disse er nevnt i rekkefølge etter hvor god jeg synes de er. Hallström viser med disse filmene at han er en dyktig filmskaper med en relativt solid karriere som også omfatter Hollywoodfilm. Derfor var jeg sugen på å se en film fra tidlig i hans filmkarrière. Kunne jeg se noe av Hallströms karakteristikker i denne filmen? Og var han en sulten filmskaper tilbake i 1979? Jeg tenkte jeg skulle besvare noen av disse spørsmålene underveis i filmanmeldelsen av ‘Jeg er med Barn’.

Liker hvordan filmen tar på kornet miljøet i reklamebyrået. Det første som møter oss i filmen er et reklamebyrås reklame for et nytt produkt. Der viser det seg at forpakningen er viktigere enn innholdet, og det er kanskje også tilfelle med denne filmen. Det blir også mye annet moro med reklamefilmer. Blant annet er det svært moro med en scene der det spilles inn en reklamefilm for jeans, og der er alt snudd på hodet og likestillingens navn finne vi en flott kvinne som klyper menn sittende på barkrakker i rumpen.

Filmens tittel avslører at hovedpersonen skal ha barn og også der forsøker filmen å sparke oppover i likestillingens navn. Det var litt nytt i tiden på slutten av 1970-tallet med tanke på at kvinner skulle ha like rettigheter som menn. Og det er nok ikke noen tilfeldighet at hovedpersonen i filmen er nettopp en mann. Da filmen var ny så var ikke menn så store roller i å oppdra babyer. Her blir Bosse vår mann og han og hans utkårede blir enige om å stille opp likt for barnet når det kommer som den ‘nye’ moderne pappaen. Det blir masse kurs for Bosse i hvordan han skal behandle babyer og vi får se at livet med en baby huset endrer livet totalt for det forelskede paret.

‘Jeg er med barn’ er ingen åpenbar komisk klassiker. Dette er heller ikke noen stor eller imponerende film, men filmen er inne på noe til tider. Spesielt liker jeg hvordan tankene til hovedpersonen beskrives i filmen. Hans tankene glir fra det ene til det andre og i tillegg blander alltid en amerikansk venn som kommer inn i tankene hans. Han presterer også å snakke med denne vennen som snakker engelsk, som om hovedpersonen skulle ha en slags psykotisk diagnose. Han ser for seg en venn han snakker med. Mange av disse scenene er det som skaper mest action og lekent driv tilbake til filmen, og det er der Lasse Halstrøm leker seg mest som filmskaper.

Konklusjon
Denne filmen har mye bra med seg, men lider over et noe tynt manus. Da trekker noe av det filmatiske presentasjonsteknikker opp, samt noe tematikk som også er aktuelt den dag i dag. Men likevel tror jeg dette er en film som har tapt seg mye med tiden. Den var kanskje litt mer morsom i inngangen til 1980-tallet enn det jeg opplever når jeg ser filmen i dag. De beste scenene er de der fantasien får mest mulig spillerom. Selv om reklamebyråfremstillignen er litt morsom, er det den animerte scenen midt i filmen der hovedpersonen tenker på hvilket barn han får som føles morsomst. Den scenen beskriver på en humoristisk måte hvordan tanker er bygget opp med både digresjoner og en masse rare innfall. Det er også en del av de andre tankespinnscenene som har en del action i seg og med gode effekter som gangsterskytescenen fra bil som imponerte meg litt. Men i det store og det hele blir filmen for ujevn til å gi meg den underholdningen jeg forventer. Det gjør at denne filmen sikter seg inn litt midt på treet.