| Logo
Anmeldelse av Mesterdetektiven Blomkvist [ Kalle Blomkvist - mästerdetektiven lever farligt ] - Film (1996)
Film: Kalle Blomkvist - mästerdetektiven lever farligt (1996)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Familie, Mysterie, Eventyr
Land: Sverige
Regi: Göran Carmback
Spilletid: 81 min
Mediarating: 3.3 av 6

Serie: Mesterdetektiven Blomkvist
| Kalle Blomkvist og Rasmus (1997) | Mesterdetektiven Blomkvist (1996) | Mesterdetektiven Blomkvist (1947)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (8 kritikker)



Anmeldelsen:

Detektivgutten og vennene hans er på sporet av en morder

Publisert: [ 11. September 2017 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Om sommeren leker barna krig. Lagene som kjemper mot hverandre kaller seg henholdsvis den hvite (Kalle, Anders og Eva-Lotta) og den døde rose (Sixten, Benka og Jonte). De kjemper om å beholde maskoten Stormumriken. Og når Kalle Blomkvist ikke leker krig lusker han utenfor butikken og leker detektiv samtidig som han noterer avvik i folks daglige aktiviteter. Anders og Eva-Lotta henter Kalle på butikken. På vei hjem møter de på den gamle mannen Branch. Han driver å låner ut penger med store renter. Senere utfordrer den røde rose den hvite og det trekker krigen til en gammel herregård, der de gjemmer Stormumriken i en gammel låve. Etter litt krig klarer den hvite rose å avsløre hvor Stormumriken er gjemt.

Anmeldelse:

Neste dag sender de Eva-Lotta til låven for å hente Stormumriken. Når hun kommer til låven, ser hun den gamle mannen Branch, etterfulgt av en annen mann. Når Eva-Lotta er nærmere låven hun møter sammen med den fremmede hva klokken er. Han løper bort. Når hun kommer inn på låven, finner hun den gamle mannen Branch død. Mordet vekker stor oppmerksomhet i det lille samfunnet. Master detektiv Blomkvist begynner å etterforske saken samtidig som politiet fra Stockholm. Eva-Lotta vitner til politiet og hun kommer i avisen. Det får morderen til å vite hvem hun er. Og når morderen forsøker å kvitte seg med alle spor, blir det raskt farlig for barna rundt Eva-Lotta…

Da jeg var liten likte jeg godt å leke detektiv. Jeg snek meg rundt i nabolaget og etterforsket og og leste Mikke Mus-blader. Dette var en av de første bøkene jeg eide uten bilder i og en bok jeg hadde stor glede av i min barndom. Det er faktisk den eneste boken, sammen med oppfølgeren, som jeg har lest av Astrid Lindgren, derfor var det ekstra moro for meg å se denne filmen, å få frem barndomsminner.

Det er ikke moro nok å se barna leke krig seg imellom. Det blir for uskyldig og kjedelig. Derfor er det ekstra spennende når morderen begynner å melde seg på i filmen. Vi får også se at Kalle Blomkvist er både smart og praktisk anlagt. Han klarer til og med å bruke kjemisett for å klargjøre bevis. Barna bruker en del hemmelig språk for å sende koder seg i mellom. Det er ekstra kjærkomment når de blir fanget eller skal gi informasjon til de andre barna i den hvite rose.

Filmen har et noe tregt preg over seg. Den begynner i alle fall litt seigt med barn som leker. Det går hele 30 minutter inn i den 80 minutter lange filmen før ting begynner å bli interessant. Rundt halvveis skrues filmen til et par knepp. Mot slutten har filmen en del spenning. Da kommer virkelig konseptet til sin rett. Det er vel ikke for mye å avsløre at Blomkvist blir på sporet av morderen. Og når deres veier krysses, blir det raskt farlig. Den siste halvtimen er dette en ganske grei barnefilm.

Konklusjon
Alt i alt synes jeg denne filmen var ganske traust i begynnelsen og bra spennende på slutten. Det gjør at filmen redder seg inn litt midt på treet, men er samtidig en film du fint kan se om du liker Astrid Lindgrens bøker eller liker små detektiver på film. Jeg tror samtidig også filmen appellerer aller best til barn rundt skolealder.