I en italiensk by går en morder løs. Det skjer en rekke brutale drap. Vi følger fire unge vakre studiner, Daniella, Ursula, Jane og Katie, som vil få drapene på avstand. De drar derfor opp i fjellene til Daniellas onkel sin sommervilla i fjellene. Den ligger litt avsidesliggende til på en ås over en landsby der jentene skal studere italiensk kunsthistorie. Men det tar ikke lang tid før jentene mister fokus på studiene. Og når i tillegg en gal morder hjemsøker dem, blir livet snart et mareritt for de fire ungdommene...

Filmen begynner med en forskrudd sexscene. Der får vi se mye nakenhet hos noen veldreide unge kvinner. Vi merker også at resten av filmen spiller mye på nakenhet. Det blir mye pupper og naken hud i samspill med brutale mord. Dette er en eldre oppskrift som sikkert selger bra. Personlig kunne jeg gjerne fått mer fokus på historie enn på all nakenheten. Jentene er meget vakre i utseende, og tiltrekker seg mye oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Likevel er de mer opptatt av hverandre enn av gutter.

Denne filmen var bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Den føles ganske frisk til tider med mange flotte og kunstneriske scener underveis i filmen. Digger scenen der det filmes innimellom studentene som sitter i en forelesningssal. Jeg liker også hvordan kameraet beveger seg og hvordan det ofte fokuserer på noen kunstgjenstander i bildet.

Hele veien forsøker man å finne ut hvem morderen er. Morderen er ganske forskrudd og er svært fascinert av dukker. Vi får mange kule og makabre drapsscener i filmen. Det er alt fra et drap utført med bil til de mer tradisjonelle drapene til morderen som bruker et rødt skjerf til kveling og stikker i halsen på ofrene sine. Filmens ekleste scene er der morderen sager opp noen lik med en manuell vedsag. Vi får ikke se så mye av det problematiske i disse sagescenene, men likevel er de svært grøssende. Det er også en heftig musikkbruk i filmen. Det gjør at dette kan minne litt om Dario Argentos filmer. Med andre ord er dette en klassisk Giallo-film.

Filmen skifter hele tiden hovedpersoner. Det gjør at vi ikke blir like tett knyttet opp mot offerne. Jeg er ikke så fan av dette, selv om det ofte er samme oppskriften som brukes i mange nyere slasherfilmer fra USA. Torso er også en sterk inspirasjonskilde for de amerikanske slasherfilmene med ‘Halloween’ og ‘Fredag den trettende’ i spissen. Torso var også regissør Sergio Martinos mest kjente film utenfor Italia.

Mye er ganske bra i denne filmen. Blant annet er de siste 30 minuttene svært intense. Der får vi se en av studinene som tilbringer tid alene sammen med morderen. Disse scenene er svært spennende og gjør filmen virkelig svært underholdende å se. Effektene kunne dog ha vært bedre. Blant annet lar dette seg gjeldende i bildrapsscenen der offeret ser virkelig ut som en gummidukke da han blir skvist mot veggen.

Konklusjon
Dette er en gjennomført Giallo-film som i mine øyne ligger å slurer mellom en firer og femmer på terningen. Filmen skiller seg noe ut i mengden. Du får mye mord, blod, sex og spenning underveis i filmen. Dette var bra voldsomt til tider, men personlig er jeg mer fan av Argentos mer rendyrkede mordermysterium, som til og med klarer seg uten så mye naken hud. Jeg ruller nok en knallsterk firer på terningen for en film som overrasket meg i positiv forstand, men som har noe å gå på da den ikke er like intens hele veien. Dne begynner litt rotete men slutter dog veldig bra.